- Naturressurser er blant annet styrt av kontinentenes plassering på kloden og av bevegelsene mellom kontinentene, fastslår seniorforsker Trond H. Torsvik ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Både fauna og sedimentære bergarter er sensitive for klimaendringer. Distribusjonen av salt, kull og kalkstein, som for eksempel spesielle typer korallrev, er med andre ord sterkt breddegradsavhengig.

- Kunnskap om hvor kontinentene til enhver tid lå, på hvilken breddegrad og i hvilket klima, er derfor viktig for å bestemme mulige kilder for olje og gass. Det gjelder for eksempel svartskifer med høyt organisk innhold, men også mulige reservoarer og takbergarter over reservoarer, sier Torsvik.

Bevegelsene

Norge ligger på en diger plate som sakte beveger seg over den varme mantelen i jordkloden.

De siste 500 millioner år har Norge, som en del av den baltiske plate, beveget seg fra Sydpolen og nordover, men samtidig kollidert og revet seg løs fra andre kontinenter.

- En av de viktigste hendelsene skjedde i perm tid (for 300-251 millioner år siden) da Norge ble en del av superkontinentet Pangea.

- I denne perioden ble nesten alt liv utryddet på Jorden, temperaturen var trolig ti grader høyere enn i dag, det var ingen iskappe over Arktis og Antarktis, og havnivået var langt høyere enn i dag, forteller Torsvik.

Saltavsetninger

Her viser modeller av platebevegelsene hvilke områder som blant annet er mulige for saltavsetninger.

- Salt er betydningsfullt som strukturelle oljefeller, en takbergart over reservoarer, opplyser Trond H. Torsvik.

- Våre studier viser at alle viktige saltprovinser på jorden ble dannet i tørre, subtropiske regioner. De store saltavsetningene i Nordsjøområdet skjedde i sen perm tid, mens Oslo lå på cirka 30 grader nordlig bredde.

- De mest “effektive” kildebergarter er avsatt på lave breddegrader og kombinert med karbonatreservoar-bergarter med overliggende salt som forhindrer petroleumsmigrasjon.

- Slik kan platetektonikk brukes i jakten på uoppdagede naturressurser i hittil ukjente områder, sier han.

En annen problemstilling er hvordan platene har ligget i forhold til vulkanske provinser. Dersom oljerike provinser har ligget nær områder med mye termisk aktivitet kan dette ha betydning for modning av kildebergartene, med andre ord hvordan olje og gass blir dannet.

Kull i nord

På samme måte kan man også spore kull, som typisk nok dannes i våte ekvatoriale områder og i de våte beltene nord og sør på kloden.

Trond Torsvik forklarer:

- Vi tar utgangspunkt i et punkt i Barentshavet. For rundt 300 millioner år siden lå Barentshavet på subtropiske bredder. Dette passer helt overens med det vi finner av saltavsetninger i Nordkapp-bassenget i dag.

- Senere drev Barentshavet nordover og i jura tid (200-145 millioner år siden) finner vi kull-avsetninger, noe som indikerer at havet da lå i det nordlige våtbeltet.

Forskningsresultatene viser at Norge og Barentshavet i en “kort” periode drev litt sørover igjen, før området på nytt fortsatte ferden mot nord.

Dermed nådde man våtbeltet på nytt og fikk nye kull-avsetninger, forekomster som geologene i dag finner igjen i det østlige Barentshavet.

Mer arktisk klima

Det treårige forskningsprosjektet Frontier Science and Exploration er en del av Norges forskningsråds store satsinger PETROMAKS. Industriell partner er Statoil og arbeidet utføres i samarbeid med universitetene i Sydney og Liverpool.

Hovedmålet inkluderer platetektoniske rekonstruksjoner, modeller for bassengutvikling, identifisering og karakterisering av overgangen mellom hav og land, samt forholdene til store vulkanske provinser som påvirker både kildebergarter og reservoar kvaliteten.

Seniorforsker Trond H. Torsvik er en av verdens ledende forskere på bevegelsene i jordskorpen. I over 20 år har han beregnet og modellert kontinentenes dans gjennom flere hundre millioner år.

PS: Om nye 50 millioner år ligger Oslo i Nordland, Golfstrømmen varmer ikke som før, Atlanterhavet er blitt større og klimaet mer arktisk.