Utviklingskoalisjonen Hordaland/Rogaland er regionens hovedprosjekt i Norges forskningsråds program Verdiskaping 2010 (VS2010). Et kjernepunkt i programmet er betydningen av de ansattes brede medvirkning for læring, utvikling og nyskaping i virksomhetene. Partnerskapet skal bidra til økt innovasjon i regionen med utgangspunkt i eksisterende næringsliv, og bygge strategisk kompetanse.

Mange aktører

Prosjektet er organisert som et såkalt triple helix-partnerskap, som innebærer deltakelse fra det offentlige, partene i næringslivet, samt aktører innenfor forskning og utdanning.

Et viktig mål er å styrke samarbeidet mellom disse partene. Regionale partnere som er representert fra begge fylkene er Innovasjon Norge, Aetat, LO, NHO og fylkeskommunene ved næringsavdelingene. Andre aktører er universitets- og høgskolemiljøene i Bergen, Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og Universitetet i Stavanger (UiS).

Hovedprosjektleder er Tor Tønnessen, forskningssjef for Nærings- og Bedriftsutvikling ved IRIS - International Research Institute of Stavanger. Han sier at det legges vekt på regionalt partnerskap og kunnskapsutvikling på tvers av fag- og fylkesgrenser. Viktige faktorer er innovasjon og internasjonalisering.

- Intensjonen vår er å skape gode arbeidsplasser gjennom ansattes medvirkning, i samarbeid med bedriftsledelse og organisasjoner fra næringslivet.

Aktørene i koalisjonen har ulike perspektiver, men alle opplever å profittere på deltakelsen. Det offentlige er opptatt av næringsutvikling, og vi forskere er opptatt av å bygge opp kunnskap om hva som fremmer innovasjon på tre nivå; bedrift, nettverk og region, sier Tønnessen og fortsetter:

- Nettverksbedriftene er interessert i nye ideer siden vi fungerer som en samarbeidspartner for næringsutvikling. Ledelseskonsept og metoder som fremmer innovasjon er bransjeuavhengig.

- Selv om bedriftene har ulike systemer, har de mye å lære av hverandre gjennom samarbeid. Vi forskere bidrar til tilrettelegging, og bedriftene opplever en nytteeffekt, sier Tønnessen.

Han sier at for mange av aktørene ligger utfordringen i at dette er en ny måte å jobbe på, og at det derfor er viktig å operere på deltakernes premisser.

Store nettverk

Det konkrete samarbeidet foregår gjennom syv store nettverk: *G8: Åtte bedrifter innen prosessindustrien i Rogaland og Hordaland.

*Viking Innovasjon: 35 medlemsbedrifter fra ulike deler av den lokale- og nasjonale verdikjeden innenfor maritim virksomhet.

*Mongstad: Ti bedrifter i regionen innenfor olje og gass.

*Hardanger: Ni bedrifter i Odda innenfor prosessindustri og leverandører.

*Marut Haugalandet: De lokale rederiene og deres 40 største lokale leverandører. Innovasjon Rogaland: 25 bedrifter i Stavangerregionen og Rogaland.

*Industrinettverket AS: 21 bedrifter i Sunnhordland, Haugalandet og Hardanger på tvers av bransjer.

I tillegg skal det etableres tre nye lokale nettverk; på Karmøy, i Dalane og ett innenfor lettmetallklyngen i Haugalandet og Sunnhordland. Koalisjonens aktiviteter vil dermed strekke seg fra Mongstad i nord til Jøssingfjord i sør.

Flere utfordringer

I Mongstadnettverket er en av utfordringene å vurdere en total verdikjede for CO2-håndtering i forbindelse med varmekraftverket og raffinerivirksomheten på Statoil Mongstad. Et annet tema er hvordan restvarmen fra Statoil Mongstad kan bidra til økt industrivirksomhet i området.

I det nye Karmøy-nettverket er nye muligheter for tjenesteleverandørene som kan rammes av Hydros planlagte nedleggingen på Karmøy i 2009 et tema.

Tønnessen sier at denne typen problemstillinger ikke er nye for regionen, og at de to fylkene og partene som er involvert, samarbeider godt. I forhold til resten av landet er dette samarbeidet kommet langt.

- For næringslivet på Stord og Haugalandet har tjenesteutsetting lenge vært en tendens. Det samme ser vi på tradisjonsrike industristeder som Sauda, hvor ny virksomhet vokser frem rundt de gamle hjørnesteinsbedriftene. Satsing på kjerneområder er blitt viktig i denne sammenhengen, sier Tønnessen, og understreker at industrien ikke følger fylkesgrensene:

- Regionen vår har en felles kystkultur som fremmer samarbeid, et unikt klima som gjør det lett å få til ting. Vi samarbeider med et tilsvarende nettverk i Gnosjö i Sverige, et av Sveriges mest innovative områder, som har en historie preget av industriell vekst.

- Der snakkes det om “Gnosjö- anden”, noe tilsvarende arbeidsånden på Jæren, som bygger på flittighet, oppfinnsomhet og hardt arbeid.

Internasjonalt samarbeid

Prosjektet har samarbeidspartnere innenfor forskning og utvikling i Norden og EU. Slik får forskerne og nøkkelpersonell i koalisjonen tilgang til den beste kompetansen, samtidig som de selv kan bidra med forskningsresultater tilbake.

Tre av forskerne deltar også i Edwor, VS2010s doktorgradsprogram og planlegger å levere sine avhandlinger i løpet av 2006. Edwor åpner i tillegg for at IRIS- forskere kan samarbeide om publikasjoner med forskere fra andre steder.

Utviklingskoalisjonen Hordaland/Rogaland bygger på erfaring fra LOs og NHOs prosjekt Bedriftsutvikling 2000 (BU 2000), som pågikk i perioden 1994 til 2000, og samarbeid med blant andre TESA- nettverket. Sistnevnte har i over 40 år bidratt til industriell utvikling på Jæren.

- I VS 2010 jobber vi med samme utgangspunkt som i BU 2000, men med enda mer fokus på innovasjon og nyskaping. Det handler om å utvikle nye produkter og tjenester for nye markeder, sier Tønnessen.

Fremtidige investeringer

Han mener spørsmålet om å se etter nye næringer er svært viktig, men ikke fordi at petroleumsressursene etter hvert tar slutt. Prognosene for fremtidige investeringer blir stadig oppgradert og tidsperspektivet i olje- og gassektoren går nå betraktelig lenger frem i tid enn for noen få år siden.

- Vi utvikler teknologi, kunnskap og prosesser som gjør oss i stand til å finne mer og utvinne mer fra eksisterende funn. Norsk industri har bygget opp en kompetanse og teknologibase som er svært interessant og salgbar på et internasjonalt marked. Mange norske aktører er aktive på den internasjonale arenaen, sier Tønnesen og avslutter:

- Her er mulighetene store for norsk industri i lang tid fremover. Men når det er gode tider, er det lett å ikke ta seg tid til å tenke fremover. En viktig jobb for oss er å bidra til forskning, og at det investeres i fremtiden i form av kompetanseutvikling.

(Ingressfoto: Elisabeth Tønnessen)