NBI-stipendiat Siri Odfjell Risdal har undersøkt hvordan forfatterne av to ungdomsbøker eksperimenterer med språk og rettskriving for å få fram de underliggende stemningene i forholdet mellom jenter.

Hun mener bøkene Säng till en fjäril og Bølgebiter er banebrytende, og kan være med på å skape et språk for den tause jentemobbinga, som hittil har fått lite oppmerksomhet.

Gutter og jenter

Jentemobbing er ikke helt som annen mobbing. Mens den typiske guttemobbinga ofte dreier seg om gauling av ukvemsord og filleristing av skremte spirevipper, foregår jentemobbinga gjerne i stillhet.

I jentegjengen må man forholde seg til kjølige skuldre, utfrysing uten forståelige grunner og ubehagelige rykter når man minst venter dem.

Denne formen for mobbing kan ofte være så usynlig at lærere og andre utenforstående ikke legger merke til den.

Dette er nok grunnen til at jentemobbing ikke har fått noe ordentlig språk, verken i forskningskretser eller i ungdomslitteraturen.

- Men nå har det kommet ungdomsbøker som gir fenomenet et språklig uttrykk, mener Siri Odfjell Risdal, skolebibliotekar med master i lesevitenskap fra Universitetet i Stavanger.

Hun fikk Norsk Barnebokinstitutts (NBI) stipend for å fordype seg i to ungdomsbøker som bruker nettopp språk og stil for å beskrive den tause mobbinga mellom jenter.

Dikt og krumspring

Maria Küchens Säng till en fjäril (2000) og Hilde Hagerups Bølgebiter (1998) handler om jenter og deres opplevelser av venner, forelskelse og egen identitet.

- Begge bøkene har et eksperimenterende språklig uttrykk. De bryter med tradisjonelt språk fra ungdomslitteraturen, sier Risdal, som legger fram arbeidet sitt på Norsk Barnebokinstitutt i dag.

- Forfatterne bruker for eksempel dikt og lappeskriving, og handlingen blir stadig brutt opp av språklige krumspring. Slik gir de rom for underliggende følelser.

- Ett eksempel finner vi i et utdrag fra dagboken til Riina, en av hovedpersonene i Küchens Säng till en fjäril:

“Numera sitter vi hemma hos - hat - Elsa Marie - hat - och glor på taskiga filmer” (s. 43).

- Her brytes handlingen opp av et lite ord, og dermed skapes et rom der Riinas egentlige følelser for klassevenninna får skinne gjennom, sier Risdal.

Bryter reglene

Ett av virkemidlene som Hagerup bruker, er å bryte vanlige regler for rettskriving. Dette gjør hun ofte for å beskrive kaotiske og følelsesladde situasjoner.

- I et avsnitt fra Bølgebiter beskriver for eksempel hovedpersonen Anna Rise seg selv på denne måten:

“Anna-reguleringstenner-bollenese-sykkelhjelm-støttehjul-baller-i-feil-retning-Rise” (s. 56).

Slik får forfatteren formidlet Annas komplekser, uten at dette går fram av den ytre handlingen.

Ikke nytt tema

- Samspillet mellom jenter er absolutt ikke noe nytt tema i ungdomslitteraturen, påpeker Risdal.

Forskjellen ligger mer i Hagerup og Küchens evne til å beskrive den underliggende stemningen mellom jentene, og dermed skape helhetlige bilder av hovedpersonene.

- Disse jentene er ikke alltid snille og ordentlige. Av og til er de skikkelig ufordragelige, og det er bra at de får plass til akkurat det. Forfatterne tilbyr ingen løsninger på mobbinga jentene imellom, men det settes ord på følelsene.

Bøkene er banebrytende i språkbruk og skildring av konflikter i ungdomslitteraturen, mener Risdal, som likevel påpeker at det sikkert finnes flere lignende eksempler i bokhyllene.

- Kanskje nettopp disse bøkene kan være med på å skape et språk for fenomenet jentemobbing, som de aller fleste jenter antagelig har opplevd.