Hva med å våkne opp rett i havgapet? Med forskningsprosjektet Mobile Moods ønsket forskerne å se på hvordan dette kan gjøres uten store inngrep i naturen.

Miljøvennlige mobile hotellrom

Hvordan ville du like å stikke foten ut fra din deilige hotellseng og dyppe tærne i en krystallklar fjord, eller sette deg ut på verandaen og nyte morgenkaffen mens du skuer utover den historiske setergrenda, eller kanskje heller titte bort på det idylliske vestlandshotellet like ved? – og samtidig vite at dine opplevelser ikke ødelegger sårbare natur- og kulturmiljøer? Dette er det faktisk noen forskere som forsøker å finne svar på.

På leting etter bærekraft i reiselivet har vi, en gruppe forskere fra Akvaplan-niva, Norsk institutt for kulturminneforskning og Vestlandsforskning gått sammen med partnere innen reiseliv og matkultur for å finne noen svar.

Vårt svar ble flyttbare hotellrom, som er så små og så flyttbare at de kan stå nesten hvor som helst, bare de ikke blir der for lenge. De setter ikke spor, de er utstyrt med miljøvennlig teknologi, de har smart og moderne design og de kan leies ut som hotellrom i spektakulære omgivelser.

Målsettingen er å bidra til et mer miljøvennlig og bærekraftig reiseliv. Så kan man selvsagt argumentere med at reiseliv i seg selv ikke er miljøvennlig. Vi har imidlertid ønsket å bidra til at turistenes besøk blir mest mulig bærekraftig og sporløst, og samtidig ivareta kvaliteten på opplevelsen og lønnsomheten i næringen.

Tankene bak prosjektet, som vi har kalt Mobile Moods, har derfor vært å finne ut hvordan man kan bidra til en sporløs overnattingsinfrastruktur, tilby turistene gode opplevelser, og minske den økonomiske risikoen for reiselivsaktører. Koronakrisen har med all tydelighet vist at reiselivsnæringen er sårbar og minimering av økonomisk risiko er viktigere enn noen gang.

Forskningsrådet samlet forskere og aktører

I januar 2018 gjennomførte Forskningsrådet en Idélab for reiseliv under forskningsprogrammet REISEFORSK. Idélab er en arena der aktører på tvers av sektorer og fag møtes for å dyrke frem ideer som kan løse eksisterende og fremtidige samfunnsutfordringer. Denne gangen var temaet Fremtidens reiseliv: bærekraftig og lønnsomt.

Av nesten 100 personer som søkte fikk 30 tilbud om å delta. Idélaben gikk over tre dager, og ideene som ble utviklet under samlingen ble brukt som et utgangspunkt for gruppeinndeling. Siste dag presenterte alle gruppene sine prosjektideer, og Idélabens mentorer valgte ut de beste ideene til finansiering. Fire prosjektgrupper fikk tilbud om finansiering og vårt prosjekt Mobile Moods var ett av disse.

En av hovedgrunnene for utvikling og bygging av boenhetene i container-rammer, er at den kan transporteres på en miljøvennlig måte og være solid nok til å unngå skade under transport.

Utgangspunktet for vår idé var en helt konkret problemstilling løftet fram av en av næringsaktørene i vår gruppe, det historiske vestlandshotellet Fjærland Fjordhotell. Hotelleieren uttrykte et behov for flere hotellrom i høysesongen. Det historiske hotellet ligger i Mundal som er regulert til «spesialområde – bygnings- og landskapsvernområde» med mål å bevare den tette bebyggelsen og de gamle bygningene. Det er derfor ikke lov å bygge ut Fjærland fjordhotell.

Hvordan da få til midlertidige løsninger som kan godtas i det historiske miljøet? På Idélaben ble denne problemstillingen koblet til et annet behov; en reiselivsaktør som ønsket å kunne tilby sine gjester en spesiell opplevelse ved å bo tett på naturen, men uten varige naturinngrep eller arealbeslag. Ut fra dette kom ideen om et mobilt hotellrom som kunne flyttes når bruken var over, – og slik ikke sette spor.

For å sikre best mulig miljømessig bærekraft ønsket vi også at dette mobile hotellrommet skulle produseres med bærekraftige materialer, bærekraftige tekniske løsninger og at det skulle kunne transporteres til sin midlertidige plassering på en så miljøvennlig måte som overhodet mulig. Vi ønsket oss også et nordisk og lekkert design.

Vi hadde imidlertid ikke så stort budsjett at vi selv kunne designe og bygge dette innenfor prosjektet. Derfor skannet vi markedet for å se om noen hadde utviklet en løsning som vi i fellesskap kunne bygge videre på.

Spørreundersøkelse: Hva ville aktørene ha?

I mellomtiden jobbet vi med spørreundersøkelser blant reiselivsaktører og turister. Dette for å få svar på hva norske og internasjonale turister ønsker seg med tanke på omgivelser, komfort- og servicegrad, opplevelser og betalingsvilje.

Gjennom spørreundersøkelsene fikk vi bekreftet at ideen var god. Ifølge reiselivsnæringen stiller turister stadig høyere krav til kvalitet og variasjon i overnattingstilbudene. Samtidig ble mangel på gode og spennende overnattingsmuligheter pekt på som en flaskehals for fremtidig utvikling av norsk reiseliv, spesielt utenfor byene.

Noen norske aktører har etablert spennende overnattingstilbud som Juvet landskapshotell, Fleinvær og Manshausen. Dette er steder som kombinerer kvalitet i arkitektur og design med nærhet til storslått natur. At disse har fått enorm nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og til stadighet er fullbooket, gir indikasjoner på hva norsk reiseliv bør prioritere for fremtiden.

Reiselivsnæringen pekte samtidig på at det å bygge slike spesialdesignede anlegg krever betydelig økonomisk innsats og at sesongutfordringer kan bidra til lav lønnsomhet.

Eksempel på spørsmål og svar i undersøkelsen vi gjennomførte i reiselivsnæringen.

På spørsmålet om hvor slike mobile enheter burde plasseres mente flertallet at de burde stå ved havet. Respondentene mente også at det ideelle ville være om enheten var tilpasset 2 personer og at gjestene sannsynligvis vil ønske å tilbringe 2-3 netter i en slik enhet. Det var også enighet om at det bør legges til rette for lavterskel friluftsaktiviteter, "Soft adventure", i nærheten av overnattingsenheten, og at det bør være mulig for turistene å oppleve lokal mat og drikke.

Våre undersøkelser blant potensielle kunder, det vil si turistene selv, viste at nærhet til naturen og utsikten fra enheten er svært viktig. Betydningen av å oppleve kulturarv eller historiske monumenter ble også trukket fram som viktig, men ikke like viktig som nærheten til natur. Betydningen av miljømessig bærekraft og arkitektoniske kvaliteter var høy blant de spurte turistene.

Hva finnes fra før?

Våre undersøkelser av eksisterende mobile overnattingsenheter i markedet ga raskt resultater. Ved et søk på hus laget av containere under emneknaggen “Containerhouse” på Instagram dukket det opp 70.000 bilder! Gjennom å presentere prosjektet vårt i ulike sammenhenger fikk vi flere henvendelser fra aktører som hadde utviklet eller var i gang med å utvikle mobile enheter eller som rett og slett var interessert i ideen vår.

Vi valgte ut noen mobile enheter som vi så nærmere på, og besøkte og testet ut mobile bygg og mini-hus i Nordland og Troms, Vestfold, Slovakia og Italia. Til slutt endte vi opp i Sandefjord hos firmaet Nature Compact Living som hadde bygget en prototype på et modulhus laget av rammene fra brukte stålcontainere.

Målet er at slike flyttbare små bygg skal kunne plasseres midlertidig i naturområder i korte og lengre perioder, også i naturområder der det ikke er miljømessig forsvarlig eller økonomisk mulig å bygge permanent

Bakgrunnen for vårt valg av enheten til Nature Compact Living var at deres modulhus samsvarte med behovene vi hadde avdekket gjennom våre spørreundersøkelser. Modulhuset har et moderne, nordisk design med store vindusflater for å ta inn omgivelsene og en terrasse som brettes ut til et fint uteområde ved utplassering. Enheten er bygd for to personer med dusj/toalett og et enkelt kjøkken. Den er bygget opp med en stabil stålkonstruksjon og kan derfor plasseres på ujevnt underlag uten bearbeiding av tomten. Dette minimerer vegetasjonsslitasje. Modulen benytter fornybar energi med solscellepanel på taket og har et system for oppsamling av regnvann. Det var kun to forhold som ikke var helt i tråd med tanken bak Mobile Moods: modulen er ikke fullstendig off-grid (off-grid = ikke avhengig av offentlig vann- og kloakksystem) og den veier mye.

Dette modulhuset ble vårt Mobile Moods-hotellrom. Med utgangspunkt i det har vi jobbet videre med våre forslag til bærekraftige løsninger.

Livsløpsanalyse: Hva koster hotellet for naturen?

Gjennom livsløpsberegninger har vi sett på det totale klimagassutslippet fra fremstilling av materialene som inngår i enheten til Nature Compact Living, byggingen på en fabrikk i Kina, transport av enheten fra produksjonssted til Norge og transport i forbindelse med utplassering i naturen. Beregningene omfatter også bruksfasen gjennom hele livsløpet frem til enheten avhendes.

Slike livsløpsanalyser kan brukes til å få fram hvilke faser av livsløpet som gir størst klimagassutslipp, og hvilke valg som kan gjøres i ulike livsløpsfaser for å redusere klimagassutslippet.

Mobile hotellrom plassert ut i naturen

Et springende punkt i vårt prosjekt har vært hvor langt – og ikke minst hvordan – en slik enhet skal fraktes hver gang den skal settes ut.

Vi antok at den lange transporten med skip fra produksjonsstedet i Kina til Norge ville gi et stort utslag i klimaregnskapet. Men det viste seg at transporten med lastebil innad i Norge ga størst utslag. I et scenario med mye forflytting, 1000 km per år, vil utslipp fra lastebilen være dominerende sett i et livsløpsperspektiv. Derfor vil det å redusere transporten innad i Norge eller å bruke et miljøvennlig drivstoff eller transportmiddel under forflytting, være viktig for enhetens miljøprofil.

Utslippet fra produksjonen av materialene betyr også en del, og særlig klimagassutslippet fra produksjonen av stålet. Våre analyser viser også at miljøbevisst valg av vinduer og materialer til vegger og gulv vil bidra til en betydelig reduksjon av klimagassutslippet. I tillegg til dette vil valg av energibærer (olje, gass, kull, elektrisitet, hydrogen, batteri) ha mye å si for utslippet gjennom hele boenhetens livsløp.

Med andre ord vil valgene som gjøres i hele livsløpet ha stor betydning for klimagassutslippet gjennom boenhetens levetid. Våre teoretiske beregninger for materialvalg, energibruk og transport viser at det laveste utslippscenariet ligger 65 prosent, eller 26 tonn, lavere enn det høyeste scenariet. Begge disse scenariene bygger på realistiske valg i livsløpet til enheten. Forskjellen ligger i at det ene scenariet bygger på svært miljøbevisste valg gjennom hele livsløpet, mens det andre bygger på løsninger som fortsatt er vanlige i dag.

Mye å ta hensyn til

Det er en rekke lover, forskrifter og planer som regulerer hvordan en slik mobil enhet skal utformes og hvor- og hvor lenge den kan bli stående. Det er også en rekke lovverk og forskrifter som regulerer matservering. Det er derfor mye å ta hensyn til når man skal utforme, plassere ut, leie ut og servere mat i slike mobile enheter. Vi har sett på mesteparten av dette, og den som vil kan lese mer i vår fyldige rapport som vil være klar i slutten av juni.

Hva har vi så endt opp med og hvordan er dette bærekraftig?

Livsløpsanalysen viste oss med andre ord at det er valgene som gjøres i løpet av hele livsløpet som påvirker bærekraften. Dette gjelder særlig med hensyn til transport og bruksfasen, men også i forhold til materialvalg. Bruken av stål i boenheten gir en tydelig økning i klimagassutslippet fra produksjonen, men er svært viktig for at enheten skal tåle å flyttes og dessuten kunne stå uten grunnmur. En grunnmur ville krevd inngrep i bakken, noe som ville økt klimagassutslippet.

Mat og hvile der gjesten vil: Der ingen skulle tro at noen turist kunne bo – det er slike steder aktørene bak idéen om Mobile Moods tenker seg.
Denne lille enheten er laget så den kan flyttes på.

De to årene vi har holdt på med vårt Mobile Moods-prosjekt har vist oss at vår idé er mulig å gjennomføre! Etter to års utviklingsarbeid, leverer nå firmaet i Sandefjord ulike varianter av modulhus laget av rammene fra brukte stålcontainere. Alle modulene er innredet med kjøkkenkrok, bad, seng, takvindu og skyvedører. Terrassen foldes ut når det lille huset er satt på plass. Grunnmur trengs ikke og huset kan flyttes og vil, dersom utsettingen gjennomføres med varsomhet, etterlate få spor.

Våre undersøkelser viser tydelig at nærhet til natur, plassering på spesielle steder og utsikt bør være bærende elementer i et mobilt reiselivskonsept. Slik vil gjestene få mulighet til unike boopplevelser, samtidig som de kan ivaretas av en reiselivsaktør som kan tilby renhold, matservering, guideopplevelser etc. Flott design og storslagen natur kan gi et signalprodukt og i seg selv bli en attraksjon.

Den mobile løsningen bidrar til å sikre en unik plassering i terrenget – forutsatt at en lastebil, en traktor eller en lastebåt kan komme til. Neste år kan det hende at et av modulhusene dukker opp på et nytt sted, eller gjentar (den antatte) fjorårssuksessen dersom regelverket og lokalbefolkningen tillater gjenutsetting på samme sted

Det enkleste vil være at enhetene kan kobles på eksisterende vann, strøm og avløp. De kan brukes både til å teste ut markedet for nye overnattingssteder, til å utvide hoteller som trenger mer kapasitet deler av året eller for å tilrettelegge for en annen type gjester i tillegg til eksisterende markeder. Enhetene kan også benyttes til å spre trafikk for å unngå "people-pollution" på steder som opplever høyt besøks-trykk. Bærekraft må være sentralt. Når enheten flyttes, må det være færrest mulige spor i terrenget.

Da kan du som turist få muligheten til å stikke foten ut fra din deilige hotellseng og dyppe tærne i en krystallklar fjord, eller sette deg ut på verandaen og nyte morgenkaffen mens du skuer utover en historisk setergrend, samtidig som du er trygg på at dine opplevelser ikke ødelegger sårbare natur- og kulturmiljøer!

Fakta om Mobile Moods:

Målsettingen med Mobile Moods har vært å utvikle et reiselivskonsept for overnatting og bespisning med basis i enheter («hotellrom») som kan plasseres midlertidig på naturskjønne steder hvor en permanent bygningsmasse ikke er tillatt eller økonomisk hensiktsmessig. Vi hadde som utgangspunkt at disse enhetene skulle ha lavest mulig klima-avtrykk i produksjon og transport, at de ikke skulle etterlate spor i bakken og at de skulle ha høy arkitektonisk og teknisk kvalitet.

Prosjektet som avsluttes før sommeren, har vært finansiert av Norges Forskningsråd og av bedriftspartnerne Fjord Norge, Arctic-365, Fjærland Fjordstue Hotell, Proneo/Wild Norway, Hvitserk of Norway, LofotenMat og Lofoten Matpark. FoU-institusjoner i prosjektet er Vestlandsforskning, NIKU og Akvaplan-niva (sistnevnte har hatt prosjektledelsen ved Trude Borch).

Ved prosjektets avslutning i slutten av juni 2020 vil det foreligge en prosjektrapport som beskriver hovedområdene vi har jobbet med. De som er interessert i å vite mer om prosjektet kan finne denne rapporten på hjemmesidene til Akvaplan-niva og NIKU.

Powered by Labrador CMS