(Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix)
(Foto: Marianne Løvland / NTB scanpix)

Fårikål og fløytespill

Published

Den siste torsdagen i september er fårikålens dag. Det er god, norsk tradisjon å overspise på denne enkle retten og skylle den ned med akevitt, gjerne flere dager på rad. Lite er mer koselig enn et fårikållag med stearinlys, skrøner og hyggelig musikk!

Det ser ut til å være gjengs oppfatning om at fårikål har sitt opphav fra det danske kjøkken, og at den først kom til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet da både skikker og språk var sterkt påvirket av dansk. Den danske retten “And nedlagt i Hvitkål” er nevnt i Fuldstændig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835. Ettersom det var lite and i Norge var det naturlig å bytte den mot lammekjøtt, noe som også foreslås i oppskriften.

Fårikål i middelalder?

Det er imidlertid ingen grunn til å tro dette var en ukjent rett i middelalderen. I slakteperioden, da ferskt kjøtt var tilgjengelig, sto enkle retter som fårikål helt sikkert på menyen. Med to ingredienser og tilberedning som nærmest gjør seg selv, trenger man ikke ha gått på kulinarisk skole i Frankrike for å lage en skikkelig festmiddag. I prøvene etter utgravningen av Oslogate 7 i 1976 ble det funnet frø fra kålplante, og overalt hvor vi graver middelalderlag finner vi store mengder slakteavfall, deriblant sauebein. Vi vet med sikkerhet at de hadde pepper importert fra det fjerne Østen, og at de var glad i eksotisk krydder generelt. Krydder var en viktig ingrediens i middelalderen, og gjennom utvalg og kvantitet kunne man demonstrere makt, rikdom og kontakter overfor gjestene sine. For de aller fleste var nok ikke dagligdagse retter de helt store smaksbombene.

Djevelsk tilbehør

Vi kan altså være nesten sikre på at de spiste fårikål i middelalderen. Det vi med sikkerhet kan si, er at man ikke hadde poteter til fårikålen. Poteten kom til Norge på 1700-tallet, 200 år etter at den hadde landet på Kanariøyene. Årsaken til at det tok så lang tid før vi fikk poteter til fårikålen her nord, var den grenseløse skepsisen folk flest hadde til dette nye og ukjente produktet. En plante som ikke var nevnt i Bibelen og som hovedsakelig vokste under jorda måtte saktens være djevelens verk. Den første kjente dokumentasjonen på potetdyrking her til lands var fra Hove gård på Tromøy, og i toldskriver Nils Aalholms hagedagbok for 31. mai 1757 står det at det er: «observeret Potatoes at opkomme». I 1773 ble det satt 5015 poteter på gården og det var endelig duket for en komplett fårikålfest.

Sauen kunne brukes til andre ting enn fårikål

Under siste etappe av Follobaneundersøkelsen ble det i fjor på denne tiden funnet et sauebein i en grøft. Grøften lå på utsiden av en nyoppdaget mur tilhørende den middelalderske Bispeborgen, bare noen meter nord for Bispeallmenningen. Beinet har fire tonehull på forsiden og er en av to fløyter som har blitt funnet i Gamlebyen det siste året. Den blanke patinaen forteller at mange toner har strømmet gjennom hullene og at den som eide fløyta har brukt den flittig en gang på 12-1300 –tallet.

Fløyte av sauebein. (Foto: Sara Langvik Berge, NIKU)
Fløyte av sauebein. (Foto: Sara Langvik Berge, NIKU)
Narrehode av tre. (Foto: Vegard Vike, KHM)
Narrehode av tre. (Foto: Vegard Vike, KHM)

Det er ikke godt å si hvem denne fløyten har tilhørt. Gjennom femti ukers feltarbeid har vi funnet spor etter mennesker fra alle lag av samfunnet. Vi har sett de som har hatt stasdrakter med brikkevevet gullbrokade og de som har gått rundt i utslitte lærsko med gjør-det-selv -reparasjoner. Ved et tidligere Follobaneprosjekt ble det funnet et utskåret narrehode av tre, som tolkes som toppen av et narresepter. Dette hodet kan være så gammelt som 1200-tallet, og ble funnet like sør for Bispeallmenningen. Narren var ansatt ved hoffet for å underholde prominente gjester med historiefortellinger, dikt og musikk. Kunne fløten også ha tilhørt narren? I så fall kan vi se for oss et finere gjestebud på høsten, med varm fårikål på bordet og fløytemusikk i den kjølige lufta. Kanskje ble det servert så mye aqua vitae at narren mistet både fløyte og septer på vei hjem.

God middag!

Litteratur

Schia, Erik (red) 1979: De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. Bind 2. Feltene «Oslogate 3 og 7». Alvheim og Eide Akademisk forlag. Øvre Ervik 1979.

https://www.middelalder.no/oslo-i-middelalderen/dagligliv/58-middelaldermat

https://www.matprat.no/artikler/tradisjon/farikal---norges-nasjonalrett/

https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A5rik%C3%A5l

https://no.wikipedia.org/wiki/Potet

http://www.kubenarendal.no/hove/tromoypoteten.html