Konservator i nordnorsk folkemusikk, Ola Graff, presenterte sist onsdag sin nye bok “Om kjæresten min vil jeg joike”. Boka handler om en utdødd sjøsamisk joiketradisjon i Snefjordområdet i kystkommunen Måsøy i Finnmark.

I løpet av 11 år intervjuet han mellom 60 og 70 informanter om denne joiketradisjonen, og i 2002 disputerte han ved Universitetet i Tromsø med avhandlinga “Joik på nordkysten av Finnmark. Undersøkelse over en utdødd joiketradisjon”.

Nå har han kuttet vekk 200 av de 400 sidene i avhandlinga, skrevet om på resten, og resultatet er blitt til den nye boka. Den inneholder mange eksempler på sjøsamisk joik.

Billigere på nett

Teksten og notene til joikene som er samlet inn finnes i boka, mens 18 av melodiene kan høres på Tromsø Museums internettside. Men for å høre joikene trenger man et passord som står i boka.

- De ligger på nett fordi jeg syntes det var en helt opplagt måte å bruke moderne teknologi på. Jeg har ikke hørt om andre som har gjort det samme før, forteller Ola Graff.

- Men hvorfor ikke bare publisere dem på CD?

- Ganske enkelt fordi det blir billigere for kjøperne. En CD gjør boka dyrere, så det er mer forbrukervennlig å legge dem på Internett. Det er dessuten en reklamegevinst for Tromsø Museum, fordi de som vil høre joikene må gå inn på museets nettside, sier Graff, som selv er ansatt på Tromsø Museum.

Hyllest til kjæresten

- Kjærlighet går igjen som tema i mange av joikene, derav navnet “Om kjæresten min vil jeg joike”. Noen av tekstene er grove, andre er søte, sier Graff.

Blant de som må kalles litt grove eller i alle fall med en erotisk undertone, er joikene hvor det fortelles om han som ikke ville ha jenta som gikk med farens kommager i kirka - men heller hun som gikk med silketruser. Og om hun som var så heit at hun kunne koke en to-liters kjele mellom skrevet.

En av de søtere joikene som nå ligger på nett, ble joiket til Mathilde Nilsdatter fra Snefjord av Johan Abrahamsen på begynnelsen av 1900-tallet. Det er en kjærestejoik, en hyllest til henne. “Om kjæresten min vil jeg joike. Ho er det daglige lys på stranda” lyder teksten. Om det var den poetiske joiken som gjorde utslaget skal være usagt, men Johan og Mathilde ble i alle fall gift med hverandre. De er foreldrene til Gjertrud Mathiassen og Marie Eliassen, to av Ola Graffs informanter.

Hør joiken fremført av Albert Mortensen.

Kunst blant kjentfolk

Graff mener sjøsamisk joik skiller seg fra joik fra innlandet ved at den er en blanding av sang og joik.

- Jeg mener dette er rester av en gammel arkaisk poesitradisjon som har greid å overleve på kysten, men som er blitt borte på innlandet. Jeg regner med at flere etter hvert vil utfordre meg på det, men det gjør bare stoffet desto mer spennende, forteller Graff.

Under lanseringa av boka onsdag, takket han spesielt Nils Jernsletten for hjelpen med å lytte igjennom joikene og oversette.

- Det var et artig stoff å gå gjennom og slett ikke plagsomt, noe det av og til kan bli ellers. Jeg vil gratulere deg med boka, sa Jernsletten.

Han la til at han håper at boka kan gi ungdom i dag mulighet til å bli kjent med joiken. Eller “hjemmelaget poesi og musikk” og “kunst blant kjentfolk” som det også kan kalles.

Kulturskatt

- Ka det skal være godt (førr) å huske de der (joikene)? Det va vel ikke nødvendig å skrive opp og forske i det der? Det e så kort.

Sitatet kommer fra en av Ola Graffs informanter fra Snefjordområdet.

- Hva svarte du?

- Jeg svarte vel ikke så mye der og da. Men denne boka er jo på mange måter svaret. Det er en dokumentasjon på en nå utdødd sjøsamisk joiketradisjon. Jeg vil vise at dette ikke er uvesentlige sanger, men virkelig store skatter. En kulturtradisjon man kan være stolt av, mener Graff.