Kulturen - viktig for sysselsetting og verdiskaping

Blir det verdiskaping og lønnsomhet eller "bare" kultur ut av kulturnæringene i nord? Hvilken betydning har kulturnæringene i offentlig og privat sektor?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette har forskere ved Norut NIBR Finnmark forsøkt å kartlegge i rapporten “Kulturnæringer lengst nord - Verdiskaping, lønnsomhet eller bare kultur”.

Internasjonalt er det flere årsaker til at kulturnæringene har fått økt oppmerksomhet. For det første har kulturnæringene et betydelig potensial for verdiskaping, både direkte og ved at de skaper ringvirkninger i andre næringer.

For det andre har de også flere egenskaper som de fleste næringer streber etter ved at de blir sett på som innovative og lærende næringer, og de bidrar ikke minst til å vitalisere kultursektoren og gjør dermed stedene mer attraktive overfor både lokalbefolkningen, næringslivet og de tilreisende.

Vil skape nye arbeidsplasser

Kulturnæringen kan med andre ord spille en viktig rolle for den økonomiske utviklingen i dagens norske samfunn der intensivert konkurranse fra utlandet representerer en stor utfordring for både næringsliv og myndigheter.

Bakgrunnen for prosjektet er Finnmark fylkeskommunes ny-satsing på økt lønnsom verdiskaping i kulturnæringene i fylket. I den forbindelse var det behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget og å ha bedre innsikt i de utfordringer en står overfor i utvikling av strategier og gjennomføring av tiltak for å øke aktiviteten, sysselsettingen og verdiskapingen.

Hovedmålet for fylkets kultursatsing er å skape 500 nye lønnsomme kulturarbeidsplasser de nærmeste ti årene.

Om man sammenligner kulturnæringene med landsgjennomsnittet utgjør biblioteker, museer, radio, TV, musikkskoler, interesseorganisasjoner og fritidsklubber for unge en større andel av totalsysselsettingen i Finnmark enn ellers i landet.

Størst andel i viddekommunene og innen media

Den største andelen av arbeidsplasser i forhold til resten av arbeidslivet finner vi i viddekommunene Karasjok og Kautokeino.

Der utgjør kulturnæringene hele ni prosent av den totale sysselsettingen i regionen. Målt i antall er det flest kultursysselsatte i Alta, som har hele 316 personer ansatt innenfor kultursektoren.

Rapporten viser også at det er innen media og kommunikasjon at det er størst aktivitet innenfor kulturnæringene. I 2004 arbeidet totalt 472 personer med aviser, bøker, blader, journalistikk og oversetting. Biblioteker og museer har også stor betydning for kultursysselsettingen med sine 172 sysselsatte.

80 prosent private bedrifter

Det viser seg også at om lag 80 prosent av kulturbedriftene i Finnmark er private eller frittstående foretak, og disse har 65 prosent av kultursysselsettingen. Bedriftene er også små, men mange. Til sammen utgjør de hele 456 enheter med til sammen 1550 personer.

Kulturnæring er i rapporten definert som alle aktiviteter der kunst- og kunsthåndverk, musikk, media, sport og fritidsaktiviteter og liknende inngår.

Powered by Labrador CMS