Snart er det premiere for dokumentaren «Alt det jeg er». Filmen handler om Emilie, som ble utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, og vi får se hvordan dette påvirker henne som ung voksen.

Dokumentaren ønsker å kaste lys over et tabubelagt emne i samfunnet, og i forlengelsen av filmen er det blitt laget en digital kunnskapsreise for studenter og profesjonelle rundt barn og unge.

Målet med dette er å tilby verktøy som kan øke voksnes kunnskap og kompetanse om seksuelle overgrep, slik at flere kan forebygge og forhindre overgrep mot barn og unge.

Nødvendig folkeopplysning

Dette kan bidra til en nødvendig folkeopplysning i samfunnet om et tema som fremdeles er forbundet med skam, skyld og taushet.

Profesjonelle som jobber med barn og unge kan være i en unik posisjon til å hjelpe dem som blir utsatt for vold og overgrep, men dette krever at den voksne vet hvordan man tilnærmer seg barn i slike situasjoner på en trygg måte.

Lærere kan utgjøre en enorm forskjell i forebyggingen av seksuelle overgrep. Men da må det skje en drastisk endring i lærernes kunnskap om forebygging av seksuelle overgrep og deres evne og mot til å agere.

Når normalutviklingen blir forstyrret

Lærerstudenter har i mange år lært om Jean Piagets kognitive utviklingsteori og stadieteori med skjema, som tar utgangspunkt i en normalutvikling hos et barn. Piaget var banebrytende med forskningen sin på de kognitive forskjellene mellom barn og voksne og revolusjonerte måten læring ble lagt opp for barn.

Det en lærerstudent imidlertid ikke kan lære av Piaget er hva som skjer når denne normalutviklingen hos et barn blir forstyrret, og hvilke konsekvenser dette har for læring.

Her kan nyere hjerneforskning gi oss et bedre bilde av hva som skjer, og hvordan vi som lærere bør møte barn som ikke følger normalutviklingen på grunn av traumer.

Denne tilnærmingen forutsetter kunnskap om det vi kaller toleransevinduet, som er en nyttig modell for å forstå hvordan traumer påvirker læring. Toleransevinduet brukes for å forklare vanlige reaksjoner hos oss mennesker. Begrepet toleransevinduet viser til det spennet av aktivering som er optimalt for et individ – ikke for høyt og ikke for lavt.

I fare

Alle mennesker har et toleransevindu, og når vi havner utenfor dette går vi i alarmberedskap. Da inntreffer de såkalte «fight-, flight- eller freeze»-reaksjonene vi mennesker får når vi oppfatter fare.

Når vi havner utenfor toleransevinduet vårt, går hjernen i overlevelsesmodus. Da mister vi tilgang til prefrontal cortex, altså fornuftshjernen. Dermed klarer vi ikke å tenke rasjonelt eller ta rasjonelle avgjørelser. Dette gjelder like mye for voksne som for barn.

Sårbare og traumatiserte barn er ofte utenfor toleransevinduet sitt og trenger hjelp av trygge og rolige voksne til å hente seg inn igjen. Lærernes tilnærming kan på denne måten være avgjørende for disse barnas videre helse og utvikling, og om barna får tillit til vedkommende.

Spørsmålet som melder seg er hvordan lærerne kan lære seg å være trygge voksne for disse barna.

Profesjonell selvrefleksjon

Voksne må være bevisste på egne følelser og klare å regulere seg selv for å kunne være i stand til å hjelpe barnet.

Traumepsykologi kan være et godt verktøy for lærere som vil bli klar over hva som trigger dem selv, og hvordan dette påvirker utførelsen av profesjonell praksis. Dette er viktig for lærere, fordi utviklingen av spisskompetanse på samme tid fordrer en personlig utvikling hos læreren selv.

I læreryrket er det vi selv som er verktøyene. I møte med andre mennesker bruker vi oss selv, og uansett hvor profesjonelt vi utøver yrket, så skjer det ut fra et personlig ståsted preget av våre egne livserfaringer.

Hjerneforskningen kan slik sett si noe om hvordan våre livserfaringer kommer til uttrykk kroppslig, og hvordan kroppen vår arter seg både i normaltilstand og alarmberedskap. Dette er meget viktig kunnskap for alle som jobber med mennesker – fordi vi arbeider ikke i et vakuum.

En katalysator for endring

Seksuelle overgrep kan være et tema som mange lærere blir trigget av og ikke ønsker å forholde seg til. Da er det lett for den voksne å gå ut av toleransevinduet, og ikke være i stand til å regulere seg selv. En slik reaksjon hos den voksne kan føre til at barns smerteuttrykk blir ignorert, og at barn som er utsatt for seksuelle overgrep ikke får hjelpen de trenger.

I tillegg er det ofte skremmende for barn når voksne går ut av toleransevinduet, og det ødelegger ofte for tillitsbåndet mellom lærer og elev. Derfor er det nødvendig at lærere kan reflektere over egne tanke- og handlingsmønstre, og få hjelp til å håndtere egne triggere, hvis det trengs.

En slik tilnærming til lærerrollen er fremdeles fremmed for mange lærere i skoler og utdanning. I den sammenheng kan filmen «Alt det jeg er» fungere som en katalysator for en systemisk endring.

Modige Emilie viser oss at vi må tåle å se, og våge å agere.