Det er behov for minst én milliard årlig til vern av skog fra og med neste år, samt en økning i revidert nasjonalbudsjett fra 435 til 750 millioner i år for å komme i havn med inngåtte avtaler for å bevare norske skoger, ifølge kronikkforfatterne.

Regjeringen raserer skogvernet

KRONIKK: Det er krise i skogvernet. Vi kan faktisk ikke huske at det har stått så dårlig til som det gjør akkurat nå - og regjeringen må ta skylden. De har rett og slett ikke prioritert skogvern i sine budsjetter og det har bidratt til en rekke prekære utfordringer.

Mangel på penger gjør at miljømyndighetene takker nei til grunneiere som ønsker å verne skogene sine. Til og med skogeiere som tidligere har fått klarsignal for vern, får nå avslag. Skog med høye verneverdier står derfor i akutt fare for å bli hogd, selv om skogeiere egentlig ønsker å verne den.

Dette er gammelskogens siste sjanse. Regjeringen må lytte til oss og skogeierne før det er for sent.

Når selv frivillig skogvern treneres, er det et godt stykke igjen før regjeringen innfrir det de lovet i Hurdalsplattformen; at natur og klima skal være en ramme rundt all politikk. Kunnskapen og løsningene finnes, det eneste som trengs er at regjeringen endrer kurs, kommer seg på rett spor og får opp farta.

Her følger noen av våre forslag til løsninger på utfordringene med skogvern.

Flest truede arter i skog

Skogen er det økosystemet med dårligst naturtilstand i Norge. Størstedelen av de truede artene som lever der sliter i mangel på gamle og døde trær, som de er avhengig av for å bo og spise. Måten skogbruket drives på, med hogst av gammel skog, er disse artenes største trussel.

Vern av gammel naturskog, og overgang til et skogbruk innenfor naturens bæreevne, er derfor avgjørende for å bevare og berge naturmangfoldet i Norge.

Øyfaste arter

Skogbruket har, med sine skogsbilveier, flatehogster og granplantasjer, i tillegg til alle andre inngrep i skog splittet opp skogene. Naturskog, med gamle og døde trær er blitt som små øyer i et hav av inngrep, noe som gjør det vanskelig for de trua artene å overleve og formere seg. De blir rett og slett øyfaste.

Det er disse øyene av gammel naturskog som sårt trenger vern. De må gjøres om til naturreservat eller nasjonalparker, slik at sjeldne skogtyper og artene som lever der kan overleve. Dessverre er det lite igjen av den naturlige gammelskogen. Samtidig hogges det som er igjen av den ned i høyt tempo.

De siste 25 årene har naturskogsarealet blitt redusert med 28 prosent. Vi mister altså mer enn én prosent av den i året. Samtidig melder Statistisk sentralbyrå om nye hogstrekorder i norsk skog, hvert eneste år. Dessverre finnes det ikke noe regelverk som forbyr hogst av verneverdig, gammel naturskog, og derfor ser det mørkt ut for den.

Krever hogststopp i gammelskogen

Ingen andre næringer kan gjennomføre så store naturinngrep som skogbruket, uten å søke om tillatelse. Det er på høy tid at regjeringen sørger for å revidere skogloven og får på plass et skikkelig regelverk, for når du flatehogger en naturskog blir den faktisk borte.

En rekke miljøorganisasjoner krever, i rapporten «Skogkur 2030 – siste sjanse for gammelskogen», at myndighetene innfører både hogststopp i den gamle naturskogen og meldeplikt på all hogst. På denne måten kan flatehogst og granplanting skje i ordnede og demokratiske former, og skogområdene kan vurderes for vern før hogstmaskinene eventuelt slipper til.

Gammel naturskog må gjøres om til naturreservat eller nasjonalparker, slik at sjeldne skogtyper og artene som lever der kan overleve, mener kronikkforfatterne. På bildet er Trude Myhre avbildet i Vestfoldskogen.

Dette er viktige tiltak. Fordi for hver skog som flatehogges blir norsk natur litt fattigere, og det har vi ikke råd til. Med en fersk naturavtale i fanget og med ambisiøse forpliktelser om å ta bedre vare på naturen, burde regjeringen snarest innføre hogststopp i de gamle naturskogene slik at vi kan beskytte de rike og mangfoldige verdiene gammel skog huser.

Gammelskogen må kartlegges

For å få til en god forvaltning av de siste restene av gammel naturskog må gammelskogene kartlegges. Stortinget vedtok en slik kartlegging i 2016 og ga oppdraget til Landbruksdepartementet. Men så langt har departementet trenert hele kartleggingen.

Det finnes derfor ingen oversikt over de gamle skogene i myndighetenes kartdatabase over verdifull natur, og de som driver med skogbruk kan dermed snauhogge de siste restene av den gamle naturskogen uten konsekvenser.

Resultatet av dette er at vi mister verdifulle skogområder bit for bit.

Må kutte miljøskadelige skogbrukssubsidier

Det er ikke bare hogst av de siste restene av gammel, norsk naturskog som tillates. Landbruksdepartementet subsidierer også hogst og skogsbilveier inn i skog som ellers ville fått stå i fred og som hadde vært høyaktuelle for skogvern. Dette er ganske absurd og strider mot målene i både den forrige og nye naturavtalen.

Dersom regjeringen mener alvor med sine utspill om naturavtalen, og det som de selv har vedtatt i sin politiske plattform, er fjerning av tilskudd til hogst og skogsbilveier inn i de verdifulle gammelskogene en lavthengende frukt de bør plukke. Alle er enige om skogvern

Selv om miljø- og skogeierorganisasjonene er uenige om skogbruk er miljøvennlig eller ei, er vi enige om at skogvernbudsjettet må økes, og at grunneierne må få rask og rettferdig erstatning når de frivillig verner skogene sine.

Nylig gikk skogeierorganisasjonen NORSKOG ut i Nationen og ba om mer penger til skogvern. Organisasjonen er både bekymret for egne medlemmer, som venter på erstatning, og for skogeiere som har fått avslag på vern. Dessuten er de engstelige for at pengemangelen skal sette hele skogvernordningen i fare.

Trenger 750 millioner i år

I fjor foreslo regjeringen å mer enn halvere skogvernbudsjettet, til tross for at det allerede var krise i skogvernet på grunn av pengemangel. Heldigvis klarte SV å reversere mange av kuttforslagene. Men krisen ble ikke borte av den grunn, for pengekassen var allerede bunnskrapt før kuttforslaget kom.

Nylig var regjeringen samlet til budsjettkonferanse, og vi håper de prioriterte skogvernet. Det er behov for minst én skogvernmilliard årlig, fra neste år, og en økning i revidert nasjonalbudsjett fra 435 til 750 millioner i år for å komme i havn med inngåtte avtaler.

Dette er gammelskogens siste sjanse. Regjeringen må lytte til oss og skogeierne før det er for sent.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS