– Snus kan, i likhet med røyking, bli en viktigere og viktigere medvirkning til sosial ulikhet i helse i Norge. Selv om snus er mindre farlig enn røyking, kan vi ikke ignorere dette, skriver tre forskere.

Snusbruken nå ligner mer og mer på røyking for noen år siden. Er snart også snustoppen nådd?

KRONIKK: Snus kan, i likhet med røyking, bli en viktigere og viktigere medvirkning til sosial ulikhet i helse i Norge.

Forskning på røyking har pågått vesentlig lenger og i flere land enn forskning på snus. Dersom vi kan bruke funn og modeller fra røykeforskningen for å forstå og forutsi fremtidig snusbruk vil det kunne ha stor verdi, særlig knyttet til slutninger av kommende stadier i land der snus nylig er introdusert eller er under pågående endring.

På verdensbasis går andelen røykere ned, men på grunn av stigende folketall fortsetter det totale antallet røykere å øke. Røyking er en betydelig helsefare, og regnes for å være den nest største bidragsyteren til tidlig død og uførhet på verdensbasis. Grunnet stor utbredelse og betydelig helsefare har røyking blitt sett på som en epidemi som har spredd seg fra land til land, og gjennom befolkninger.

I en toneangivende artikkel fra 1990-tallet publiserte folkehelseforskeren Alan D. Lopez og medforfattere en firestadiers modell for å beskrive og forutsi røykeepidemiens utvikling i ulike land. Modellen bygger på vestlige land, da epidemien først bredte seg der, men den har også senere blitt brukt på mange andre lands utvikling.

Først menn, så kvinner, så lavere sosioøkonomisk status

Modellens første stadium er at menn starter å røyke. Omtrent 20 år senere kommer andre stadium, som kjennetegnes av at kvinner begynner å røyke i større grad.

Det mest interessante stadiet i denne sammenhengen er det tredje stadiet. Det karakteriseres av tre viktige forhold: For det første at andelen røykende menn flater ut, og deretter begynner å synke. For det andre at andelen røykende kvinner blir like høy som menns. For det tredje ser vi utviklingen av en klar statistisk sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og røyking. Med lav sosioøkonomisk status mener vi her forhold som lav utdanning, lav inntekt og lavstatus yrker.

En oppdatert versjon av Lopez sin klassiske studie viser de samme tendensene med henblikk på sosioøkonomisk status og utflating i andel røykere. Men den oppdaterte versjonen viser også at forskjellen i tid mellom toppene i utbredelse for menn og kvinner er mindre enn tidligere vist. Denne forskjellen kan tyde på at overgangen mellom de ulike stadier går raskere nå enn tidligere.

Kan snus være en årsak til sosial ulikhet i helse?

Det må regnes som godt dokumentert at snus er mindre helseskadelig enn røyking. Men snus er også helseskadelig. Dersom snusbruk i tillegg til å være helseskadelig også er assosiert med lavere sosioøkonomisk status, så vil også snus være en viktig årsak til sosial ulikhet i helse.

Røyking har vært en sentral bidragsyter til sosial ulikhet i helse over mange år. Mange studier har vist en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og røyking, noe man kan kalle en sosial gradient. I motsetning til røyking er denne sosiale gradienten for snus i mindre grad forsket på, og funnene er langt fra så entydige som for røyking.

Siden snus er uvanlig utenfor Skandinavia er det ikke overraskende at det finnes færre studier. Salg av snus er generelt forbudt i EU, men Sverige har et unntak fra dette. På Island er det forbudt å ta med snus inn, og derfor er det «bare» i Norge og Sverige snus er vanlig.

I Sverige har snus vært vanlig lenge, så dersom man legger til grunn Lopez sin modell, så vil Sverige ha kommet til et senere stadium i snusepidemien i forhold til Norge. Dette viser også forskningen; noen studier har vist en forventet sosial gradient i snusbruken i Sverige som man tidligere ikke har sett like tydelig i Norge.

Slik er utvikling av snusbruk i Norge nå

I en nylig publisert artikkel i BMC Public Health undersøkte vi i hvilken grad snusbruken til Norske studenter i 2010, 2014 og 2018 ligner på den utviklingen i røykeepidemien vi har sett over flere tiår. Kort fortalt: I hvilken grad Lopez og medforfattere sin modell for røykeepidemi kan brukes på snus i Norge, og i så fall hvilket stadium Norge ser ut til å befinne seg i.

Studien, som benytter data fra Studentenes Helse- og Trivsels­undersøkelse (SHoT) viste en stabil utbredelse av snusbruk over tre datainnsamlinger fordelt på åtte år når det gjaldt menns snusbruk. Men kvinners snusbruk økte og tok nesten igjen mennene over de samme åtte årene. Begge disse funnene viser at snusepidemien nå er mellom andre og tredje stadium. Denne antagelsen ble ytterligere støttet av en klar sosial gradient i bruken av snus, men siden studien er basert på tverrsnittsdata vites ikke den retningen i et slikt årsaksforhold.

Artikkelen vår konkluderer med at modellen til Lopez og medforfattere, og da særlig den oppdaterte versjonen med kortere forsinkelse mellom kvinner og menn, ser ut til å passe ganske bra på utviklingen av snusbruken i Norge så langt. Funnene tyder på at Norge befinner seg i slutten av stadium to eller i starten av stadium tre. Statistisk sikre funn av synkende utbredelse hos menn vil kunne bekrefte overgangen til stadium tre, men vi er ikke kjent med at slike funn foreligger.

Har vi nådd toppen av menns snusbruk i Norge?

Det vil ha flere viktige konsekvenser hvis det viser seg at modellen passer godt for snus over lang tid og kan brukes til å forutsi den videre utviklingen av snusbruken i Norge. Det vil si at vi trolig har nådd, eller snart vil ha nådd toppen i menns snusbruk i Norge. Etter det vil utbredelsen av snusbruk gå nedover, først hos menn, men senere også hos kvinner.

Det vil da også ha en annen viktig konsekvens. Snus vil i likhet med røyking kunne bli en viktigere og viktigere medvirkning til sosial ulikhet i helse i Norge. Selv om snus er mindre farlig enn røyking, kan vi ikke ignorere dette. Særlig gitt det etter hvert store antallet snusere i forhold til røykere i Norge.

Les forskningen bak kronikken:

Tore Tjora, Jens Christoffer Skogen og Børge Sivertsen. «Increasing similarities between young adults’ smoking and snus use in Norway: a study of the trends and stages of smoking and snus epidemic from 2010 to 2018». BMC Public Health, 6. oktober 2020. doi: 10.1186/s12889-020-09604-6

Powered by Labrador CMS