Seksuell folkehelse handler om den totale seksuelle helsetilstanden i befolkningen. God seksuell folkehelse avhenger av politisk tilrettelegging for at mennesker skal få redskaper og betingelser for å utvikle seksualiteten sin på best mulig måte. Det krever politiske tiltak som å ivareta god seksualitetsundervisning, utvikle seksuell folkeskikk, skape respekt for seksuelle rettigheter, forebygge og beskytte mot vold og seksuelle overgrep, sikre tilgang til rådgivning og terapi og sørge for likestilling og seksuell rettferdighet.

Lite oppmerksomhet om seksuell folkehelse

En arbeidsgruppe fra Nasjonalt nettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (Nasjonalt SRHR-nettverk) har kartlagt partiprogrammene til de ni største partiene på feltet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Arbeidsgruppen ha sett på en rekke punkter som sier noe om hva slags politikk vi kan forvente fra de ulike partiene når det gjelder tiltak som kan fremme eller hemme seksuell helse.

Selv om det er stor forskjell på hvordan partiene tilnærmer seg temaer som rommer seksualitet er det interessant å se at alle partier har noen punkter på programmet sitt som har betydning for seksuell helse. Gjennomgangen av partienes partiprogrammer viser likevel at seksuell folkehelse er et område som får lite oppmerksomhet. Ingen partier har seksuell folkehelse som et tema. Hensynet til seksuell folkehelse kan likevel være ivaretatt gjennom andre konkrete tiltak.

Partiene kobler ikke seksualitet og folkehelse

Kartleggingen viser at verken SV, Ap, KrF eller Høyre nevner folkehelse i forbindelse med seksualitet.

Venstre bruker begrepet folkehelse kun i forbindelse med «idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som gir frihet, tilhørighet og bedre folkehelse», og FrP nevner folkehelse kun i forbindelse med idrett.

Rødt skriver i sitt program at de jobber for et samfunn hvor alle mennesker er fri til å leve ut sin seksualitet og til og selv å få uttrykke og gjøre kjønn på den måten de ønsker.

MDG vil sørge for at alt folkehelsearbeid i det offentliges regi er tilpasset mangfoldet i befolkningen gjennom blant annet flerkulturell kompetanse, informasjon på flere språk og kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold. De vil også styrke undervisningen i positiv seksualitet, grensesetting og normkritikk i barnehage, grunn- og videregående skoler, samt relevante profesjonsutdanninger.

Hva er seksuell folkehelse?

Seksuell folkehelse er et nytt begrep som må gis innhold. Det er et begrep som vil prege videre utvikling av forståelse av seksuell helse, der individuell helse ikke bare forstås som en individuell dysfunksjon, men også som en konsekvens av hvordan samfunnet og kulturen ser på og behandler seksualitet.

Seksuell folkehelse rommer et overordnet samfunnsmessig perspektiv når det gjelder forebygging og helsefremming, behandling og reparasjon av seksuell uhelse.

Det er mye som mangler når det gjelder en seksualpositiv politikk i Norge. Samtidig er Norge, og Norden, det området i verden som har kommet lengst på dette feltet. Vi bør påta oss ansvaret for å være en internasjonal spydspiss i arbeidet for å utvikle et seksualpositivt samfunn, basert på respekt, kunnskap og rom for mangfold.

Vi trenger forskning, opplysning og politiske tiltak

Det er viktig å arbeide internasjonalt for økt forståelse av menneskelig mangfold, både når det gjelder kjønn og seksualitet. Internasjonalt er problemer angående kvinners stilling i samfunnet, ikke minst vold mot kvinner, et viktig område å arbeide på for å fremme god seksuell folkehelse. Norge er et privilegert land som har anledning til å motvirke diskriminering, fengsling og drap basert på fordommer og manglende kunnskap om kjønn og seksualitet.

De problemene som disse eksemplene rommer, krever flere tiltak enn individuell rådgivning og behandling – de krever forskning, opplysning, politisk forståelse og politiske tiltak. Selv om arbeid på individnivå fortsatt vil være viktig kompetanse å utvikle, er det viktig at sexologprofesjonen også utvikler politisk kompetanse, og samarbeid med politikere og helseplanleggere.

Positive formuleringer må settes ut i praksis

Verdens Helseorganisasjon (WHO) publiserte i 1975 et dokument om utvikling av seksuell helse, og kom med en ny uttalelse i 2002, der de beskrev seksuell helse som «en tilstand av fysisk, følelsesmessig mental og sosial velbefinnende når det gelder seksualitet. Seksuell helse forutsetter en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle relasjoner, så vel som muligheten for å gjøre positive og trygge seksuelle erfaringer, fri fra press, diskriminering og vold. For at seksuell helse skal kunne oppnås og opprettholdes, må individets seksuelle rettigheter være respektert, beskyttet og oppfylt.»

World Association for Sexual Health (WAS) ble etablert i 1978, og er en organisasjon som omfatter individer, institutter og organisasjoner som arbeider profesjonelt for å fremme seksuell helse og rettigheter. I 1997 presenterte WAS en uttalelse om seksuelle rettigheter på verdenskongressen i Valencia og i 2019 presenterte WAS en uttalelse om rett til seksuell nytelse. Det arbeides nå med en ny uttalelse om seksuell rettferdighet. Det er viktig å lage formuleringer som definerer betingelser for seksuell folkehelse, men det er enda viktigere å kunne sette de positive formuleringene ut i praksis. Dette kan gjøres ved at politikere i hvert enkelt land arbeider for å skape bevissthet om seksuell helse, nasjonalt og internasjonalt.

Vi må renvaske seksualiteten fra unødvendig skam

Seksualitet har vært et tabuområde, og det er et stort arbeid å gjøre når det gjelder å renvaske seksualiteten fra unødvendig skam og moralsk fordømmelse. I Norge er seksualitetsundervisningen i skolen svært mangelfull, i helsevesenet er det knapt stillinger som ivaretar rådgivning og terapi i forhold til seksuelle problemer som kan oppstå. Ved Universitetet i Agder er den første forskningsgruppen i sexologi etablert (RESEX), og det er en økende interesse for både forskning og undervisning i sexologi ved høyere utdanning. Dessverre er den politiske støtten er heller svak!

Forutsetningene for å gjøre et arbeid på dette området er bedre enn noensinne, det hadde virkelig vært å ønske at politikerne for alvor hadde kommet på banen for å bidra til bedre seksuell folkehelse.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap