Ofte er det en kjerne i Facebook-grupper som har og uttrykker en viss mening, men det betyr ikke at alle de andre som er der, deler denne oppfatningen, skriver Melanie Magin.
(Illustrasjonsfoto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)
Sosiale medier kan gi feil inntrykk av hva de fleste i Norge mener om klimaendringer
KRONIKK: Sosiale medier kan gi et skjevt bilde, og man kan få en opplevelse av at klimafornekterne er flere enn de faktisk er. Dette bør tradisjonelle medier og den generelle befolkningen være klar over.
Facebook-gruppa «Folkeopprøret mot klimahysteriet» har fått mange medlemmer og mye oppmerksomhet i media. I denne gruppa uttrykkes det mistillit til og fornekting av klimavitenskapen.
En gruppe kan ha over 100 000 medlemmer på Facebook uten at det betyr at alle som er med i gruppen deler synspunktet til de som startet gruppen, eller som er kjernen i gruppen.
Ofte er det en kjerne i slike grupper som har og uttrykker en viss mening, men det betyr ikke at alle de andre som er der, deler denne oppfatningen. Det er mange som er med i slike grupper bare for å se debatten, men ikke deltar aktivt. Mange mennesker med moderate synspunkter er mindre involvert i debatter på sosiale medier. Derfor kan diskusjoner i sosiale medier også gi et inntrykk av at debatten er mer polarisert enn den faktisk er. Dette gjelder både i Norge og i andre land.
Facebook-gruppa «Folkeopprøret mot klimahysteriet» har ført til en motreaksjon i form av «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet». Begge gruppene har over 100 000 medlemmer. Den førstnevnte gruppa har et medlemskap som ser ut som det tilsvarer 3,1 prosent av den norske befolkningen.
Klimafornektere en minoritet i Norge
Med Facebook-grupper er det imidlertid generelt ikke mulig å vite fra hvilke land medlemmene virkelig kommer fra, og hvor mange av dem som kanskje er «fake accounts». Selv om alle virkelig er folk fra Norge, utgjør denne gruppa en klar minoritet i Norge.
Men når man er med i slike grupper kan man få et inntrykk av at det er langt flere enn et lite mindretall som fornekter klimavitenskapen, eller til og med at klimafornektere utgjør et flertall i Norge. Slik er det ikke.
Det finnes noen mennesker som faktisk kun tar inn informasjon som bekrefter deres meninger. Fenomenet kalles for ekkokammer. I forskningen har vi fortsatt ikke en klar definisjon på hva som ligger i begrepet ekkokammer, men helt generelt beskriver det en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe.
Slikt har eksistert også før vi fikk sosiale medier. Det kan for eksempel være religiøse grupper eller terrorgrupper. Men å være medlem i en gruppe på Facebook er bare én informasjonskanal. De aller fleste mennesker i dag henter informasjon fra flere steder og kilder og får informasjon om forskjellige meninger til aktuelle tema.
Sosiale medier kan gi et skjevt inntrykk
De fleste i Norge mener at klimaendringene er menneskeskapte. Det finnes ulike undersøkelser, men de viser alle at det er et mindretall som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Sosiale medier kan derfor gi et skjevt bilde, og man kan få en opplevelse av at klimafornekterne er flere enn de faktisk er.
Dette bør tradisjonelle medier og den generelle befolkningen være klar over.
Utfordringen er at mennesker som ikke vil forholde seg til vitenskap og forskning, kan være svært overbevisende. De kan overbevise mennesker som er usikre. Det gjelder ikke bare innenfor klima, men også når det gjelder andre polariserende tema som for eksempel vaksinering.
Det har alltid vært grupper med hva man kan kalle ikke-vitenskapelig funderte meninger. Med ikke-vitenskapelig fundert menes at de har hentet meningene fra andre kilder enn forskning og vitenskap. Slike grupperinger kan svært ofte ikke overbevises om noe annet enn det de allerede mener. Det er godt dokumentert at mennesker har en sterk tilbøyelighet til å søke informasjon kun for å støtte det synet de allerede har.
Sosiale medier har ført til er at mennesker med ikke-vitenskapelig funderte syn lettere kan finne hverandre, og at de dermed kan gi hverandre en opplevelse av samhørighet og at man ikke er alene med sitt syn.
Tradisjonelle medier som for eksempel NRK eller Aftenposten bør utvise varsomhet med å slippe til mennesker med slike syn i den offentlige debatten.
Tradisjonelle medier bør utvise varsomhet
Mennesker som konsekvent ikke tror på klimavitenskapen, eller som konsekvent er imot vaksinering, bør ikke gis for stor oppmerksomhet i tradisjonelle medier.
Det er først når mennesker med ikke-vitenskapelig funderte syn slipper til i tradisjonelle medier og blir behandlet som en slags eksperter, at de virkelig kan påvirke folkeopinionen.
Hvis grunnleggere av grupper med basis i ikke-vitenskapelig funderte syn, skal slippe til i tradisjonelle medier, bør mediene være nøye med å sette intervjuet med vedkommende i en kontekst. Journalisten bør forklare at denne personen er representant for et fenomen, som at en gruppe har fått mange medlemmer, mer enn at dette er en kilde når det gjelder klimaendringer eller vaksinering.
