Behovet for jod kan dekkes via tilstrekkelig jodberiking av salt, skriver kronikkforfatterne.

Hva skal til for å løse den norske jod-floken?

KRONIKK: Den norske jodsituasjonen er fortsatt uholdbar. Hva gjør myndighetene nå?

Jodsituasjonen i Norge blir stadig mer forvirrende og komplisert. Siden det er påvist at blant annet 80 prosent norske fertile kvinner får i seg for lite jod med kosten, utførte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) en såkalt nytte- og risikovurdering av tilsetting av jod i salt, brød og plantemelk.

Som VKM skriver på forskning.no 3. juni: selv om kvinner i fruktbar alder og ungdom vil ha nytte av jodtilsetning, så vil det samtidig kunne føre til at enda flere ett- og toåringer enn i dag, får i seg for mye jod.

Dette gjør det nærmest umulig å se for seg at behovet for dette viktige næringsstoffet kan dekkes på en måte som ivaretar alle sårbare grupper i den norske befolkningen. Men vi har noen innspill.

Vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking

Jod spiller en nøkkelrolle i stoffskifte, og i hjerneutvikling hos fosteret. Siden 2016 har det vært påvist at flere norske befolkningsgrupper får i seg for lite jod med kosten, noe som har skapt bekymringer.

Jod kommer fra havet, mens jordsmonnet i mange deler av verden, inkludert Norge, er fattig på jod. Det er derfor veldig få naturlige gode kilder til jod i kosten. Mager hvit fisk som torsk og kolje er omtrent eneste matvaregruppe som er gode jodkilder. Aller mest jod er det i tang og tare, men her er det så mye jod at det er lett å få for mye av.

Melk og yoghurt inneholder jod fordi maten til kyrne er kunstig beriket med jod. Andre typer fisk som laks og sild, samt ost og smør, og andre matvarer inneholder også jod, men ganske små mengder.

Jod er altså vanskelig å få nok av uten kunstig beriking. Helt siden 1950 tallet har derfor Verdens helseorganisasjon - WHO - anbefalt at myndigheter tilsetter jod i salt og noen matvarer, for å sikre at befolkningen får nok jod. Danmark, Sverige og mange andre land, men ikke Norge, har fulgt anbefalingen, og jodberiking har lenge vært en vanlig praksis i nærmest hele verden.

Hvordan fikk nordmenn jod tidligere?

Struma, en sykdom som oppstår ved alvorlig jodmangel, var vanlig i Norge før 1950-tallet, både hos mennesker og kyr. Derfor begynte man da i Norge å tilsette jod i kraftfôret til kyrne, og struma forsvant.

Jodmangelen som er påvist i Norge i dag, er ikke så alvorlig at den kan gi struma, men den kan likevel gi problemer med stoffskifte, sykdommer i skjoldbruskkjertel og noe saktere utvikling av nervesystemet hos foster og barn. Dette kalles mild og moderat jodmangel.

I flere tiår har så jod blitt tilsatt i kraftfôret til norske kuer i større mengder enn det dyrene behøver for egen helse. Overskuddet av mineralet overføres dermed via kumelken, inn i det norske kostholdet, og har på denne måten blitt den største kilden til jod i Norge. Den nest største kilden til jod er mager hvit fisk som torsk og kolje.

Norge har gått egne veier med jod

Jodmengden i norsk husholdningssalt er mikroskopisk sammenlignet med så å si alle andre land i Europa. 75 prosent av saltet i norsk/vestlig kosthold kommer ikke fra saltbøssen, men fra brød og andre matvarer fremstilt av matindustrien.

Det spesielle i Norge er også at det ikke er lov for matindustrien å bruke jodberiket salt, for eksempel i brødbaking. Man kan søke om unntak fra denne regelen, og noen produsenter har nå begynt å tilsette jod i sin havremelk.

Å gå egne veier er ikke nødvendigvis alltid negativt. Men så få kilder til jod i kosten har gjort flere grupper i befolkningen svært sårbare. Dette var også bakgrunnen for at Helsedirektoratet anmodet VKM om å utrede jodberikingen, etter anbefaling fra Nasjonalt råd for ernæring.

De aller fleste nordmenn drikker melk. Problemet er at mengden melk som må til for å dekke jodbehovet er altfor stor for flertallet av nordmenn. Så stor at heller ikke generisk reklame via det industrieide opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) har hjulpet. Gjennom melk.no har meieriindustrien nemlig brukt titalls millioner kroner årlig på å fremme omsetningen/forbruket av melk helt siden 1936.

Det er ikke for ingenting at mange land i verden, inkludert våre naboland Sverige og Danmark, har valgt å lytte til WHO som anbefaler berikning av salt som viktigste kilde for å dekke befolkningens jodbehov.

Noen har for mye og andre for lite - fellesnevneren er kumelken

I tillegg til at satsing på kumelk som kilde til jod har vært mislykket på befolkningsnivå, så har denne satsingen skapt to andre problemer: De minste barna er i risiko for å få i seg for mye jod, og 80 prosent av befolkningen, inkludert barn, får i seg helseskadelig mye mettet fett. Og det er nettopp melk og andre meieriprodukter er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold.

Som VKM rapporterte, har mange norske småbarn et for høyt inntak av jod. Landsomfattende undersøkelser av kostholdet til 2 åringer i Norge, lansert samme uke som VKMs risikovurdering, viser at 44 prosent av jod i deres kosthold kommer fra meieriprodukter. I tillegg spiser så mange som 85 prosent barn for mye mettet fett.

Fellesnevneren her er, nok engang, melkeprodukter - den største kilden både til mettet fett og jod. Vi mener at det er tydelige bevis for at både norsk jodstrategi og storsatsing på meieri bør endres.

Bør helsemyndighetene advare mot for mye meieriprodukter?

Forskere fra Harvard universitetet publiserte i februar 2020 en oppsummering av 121 relevante forskningsartikler om melk og helse. Konklusjonen er at selv om kumelk kan tilføre viktige næringsstoffer i tidlig barndom, spesielt i land med generell dårlig ernæring, er inntak av så mye som tre porsjoner meieriprodukter per dag neppe gunstig for helsen. Det kan derimot øke risiko for kreft i prostata og brudd. Sammenlignet med plantekilder til fett og protein, kan meieriprodukter øke risiko for hjerte- og karsykdom og for tidlig død.

Samtidig fremhever forskerne at normal vekst og utvikling kan oppnås uten melk, ved å legge vekt på kostholdskvaliteten generelt.

Høyt inntak av meieri fortrenger også sunne matvarer som grønnsaker, belgvekster, rapsolje og nøtter. Kalsium i ku-melken hemmer opptak av jern, som er et næringsstoff mange barn sliter med å få nok av.

Vi må få råd om jodtilskudd og redusert meieriforbruk nå

Vi mener at det i kjølvannet av ny informasjon er på sin plass å informere småbarnsforeldre om at inntak av melkeprodukter bør reduseres/begrenses, og erstattes av sunn plantekost. På denne måten slipper de minste barna risiko for å få for mye jod samtidig som jodberiking av salt likevel kan implementeres.

Samtidig bør det klart og tydelig kommuniseres at andre sårbare grupper som gravide og ammende i mange tilfeller må inntil videre ta kosttilskudd av jod, som WHO anbefaler for land som Norge der jodmangel har oppstått.

Ingen skulle behøve å tylle i seg nesten en hel liter melk daglig eller spise torsk tre ganger per uke for å dekke behovet for et næringsstoff. Behovet kunne enkelt vært dekket via tilstrekkelig jodberiking av salt.

Vi håper at Bent Høie sørger for robuste løsninger som ivaretar både voksne og barn.

Kronikken bygger på følgende forskning:

1. Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients. 2013 Feb 6;5(2):424-40. doi:10.3390/nu5020424.

2. Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Nasjonalt råd for ernæring, 2016

3. Jodberikning – tilsetning av jod til salt. Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2020

4. Jod i salt – gunstig for noen, ugunstig for andre, artikkel av Vitenskapskomiteen for mat og miljø, publisert på forskning.no

5. Bjørn Olav Åsvold. Mer jod til saltet. Tidsskriftet for Den norske legeforeningen, 2019

6. Henjum med flere. Er inntaket av jod i befolkningen tilstrekkelig? Tidsskriftet for Den norske legeforeningen 2019

7. WHO. Guideline: fortification of food-grade salt with iodine for the prevention and control of iodine deficiency disorders. Geneva: WHO, 2014

8. WHO. Iodine Deficiency in Europe: A continuing public health problem. Geneva: WHO, 2007. Tabell 3.2 på side 26, og side 59

9. Matvaretabellen 2019. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.

10. Duinker A. Alger. Mat-forskning-formidling: Mineraler og tungmetaller i alger fra Lindesnes. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 2014.

11. Mattilsynet. Hva vi vet om mattryggheten for tang og tare? Faktaartikkel 2019

12. Tine SA. Mineraler og behov til storfe. 2018

13. Rasmussen LB mfl:. Iodine content in bread and salt in Denmark after iodization and the influence on iodine intake. International Journal of Food Sciences and Nutrition. 2007;58(3):231-239. Sammendrag

14. Helsedirektoratet. Salt og saltpartnerskapet.

15. Mattilsynet. Nytte/risikovurdering av jodberiking med hovedvekt på tilsetning av jod til salt. 2020

16. Oatly Norge

17. Bestilling. Helsedirektoratet, avdeling ernæring og forebygging i helsetjenesten

18. Overgang fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk: Klimakur 2030. Oppdragsrapport, NIBIO, 2020

19. Astrup H, Myhre JB, Andersen LF, Kristiansen AL. Småbarnskost 3. Landsomfattende undersøkelse av kostholdet blant 2-åringer i Norge Rapport 2020. Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, 2020

20. Regjeringen. Handlingsplanen for bedre kosthold 2017 – 2021. Side 13

21. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2017. side 21. 2017

22. Willett WC, Ludwig DS. Milk and health. N Engl J Med. 2020;382:644-654

23. Matportalen.no. Stemmer det at melk hindrer kroppens jernopptak? 2007/2017

24. Helsedirektoratet. Svangerskapsomsorgen. Nasjonal faglig retningslinje. Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgiving. 2019

Powered by Labrador CMS