Kronikk: Graderte bompengesatser viktigst

Biltrafikken står for 23 prosent av Norges samlede CO2- utslipp. Dag Tønnesen argumenterer her for forslaget om miljøsertifisering, at du skal betale i forhold til hvor mye du slipper ut.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

Undertegnede har gitt sin støtte til Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo, og deres forslag om graderte bompengesatser. Beklageligvis ble hovedfokus dreid mot mine anslag om at det bør koste dyrt å passere bomringen på dager med ekstrem forurensning, opp mot 500 kroner. Dette har vakt sterke reaksjoner fra enkelte. Før jeg går over til mitt hovedpoeng, vil jeg gjerne presisere følgende:

Teorien om at det må koste mye for at folk skal la bilen stå, er et faktum som støttes av transportøkonomiske forskere. Selvsagt kan en i stedet innføre tiltak som en har gjort i flere byer i Tyskland – forbud mot sterkt forurensende biler - hvis det er mer akseptabelt?

Poenget er at vi har store overskridelser i luftforurensningen hvert år, og at flere blir syke av dette. Hvis vi skal få nivåene under akseptable grenser, må det iverksettes radikale tiltak. 500 kroner per passering er da i den ytterste enden av skalaen over tiltak.

Miljøsertifisering av hele bilparken

Like viktig som å la forurenser betale, er å la de som ikke forurenser, slippe betaling. Derfor er forslaget om miljøsertifisering i forhold til hvor mye du slipper ut, og betaling deretter, et svært godt forslag. Det er også fullt mulig å gjennomføre, noe flere byer i Tyskland har vist allerede.

Samtidig er det viktig å ha to tanker i hodet når en klekker ut tiltak for å begrense utslipp, slik at ikke reduserte CO2-utslipp fører til økte lokale utslipp av helseskadelige stoffer. Dette er for eksempel skjedd ved innføring av avgiftslettelse for dieselbiler for et par år siden, som førte til en eksplosjon i dieselbilsalget. Dette har igjen ført til en betydelig økning av de helseskadelige NO2-utslippene. På nye dieselbiler har andelen NO2 i NOx-utslippet dessverre også økt, og det er denne grensen som nå til stadighet viser overskridelser ift tillatte grenseverdier.

NILU mener at en miljøklassifisering skal omfatte både klimagassutslipp og utslipp som gir lokal og regional skade. Dette er i tråd med forslaget i regjeringens klimahandlingsplan. Imidlertid må ordningen gjelde alle biler i omløp, ikke kun nye biler, da det er et faktum at eldre bilder slipper ut mer helseskadelig forurensing enn nye, relativt sett - dette bildet blir modifisert av den uheldige utviklingen som dieselbilene er inne i.

Renere biler – og biler som står

Miljøsertifisering vil føre til en utskifting av bilparken i miljøvennlig retning. Samtidig vil flere velge å parkere bilen og velge kollektivt, og det er fortsatt det absolutt gunstigste en kan gjøre, både for luftkvaliteten og for klimasituasjonen.

Det er ingen tvil om at noe må gjøres med luftforurensningssituasjonen i mange byer i Norge. Høye utslipp av NO2 er tillatt bare 18 timer i løpet av ett år. I fjor ble grenseverdiene overskredet med 90 timer på Manglerud i Oslo. Også flere andre steder i Oslo var utslippene større enn tillatt.

På Danmarksplass i Bergen ble grenseverdiene for NO2 overskredet med hele 191 timer i 2010. Samtidig står biltrafikken for 23 prosent av Norges samlede CO2- utslipp. For Oslo og Akershus er andelen på 59 prosent i følge Statens vegvesen.

På dager hvor det varsles særlig høy luftforurensning, bør en derfor også kunne innføre kraftig prisøkning som varsles i forkant. Hovedmålet med prisøkningen er innlysende: Renere luft som ikke er helseskadelig for store deler av befolkningen og reduserte klimagassutslipp.

Powered by Labrador CMS