På et seminar i Oslo mandag forsvarte hun påstandene i sin siste forskningsrapport «Peacemaking Is a Risky Business» om at de hemmelige forhandlingene i Oslo foregikk på Israels premisser og at det var Israel som ønsket å holde USA mest mulig uinformert om forhandlingene.

- Norge var ikke lenger en trofast Israel-venn på begynnelsen av 1990-tallet. Da de virkelige forhandlingene startet i mai 1993, endret Norge rolle fra å være tilrettelegger til å bli aktiv mekler, sier Henriksen Waage.

- Hvis Norge ville være med videre i prosessen, kunne vi ikke lenger kritisere Israel, sier den norske forskeren.

- Alternativet var å reise hjem. Israel satte opp spillereglene. Norges rolle kokte ned til å overtale palestinernes til å godta Israel krav.

USA ført bak lyset

I rapporten skriver hun også at USA ble delvis ført bak lyset av sine to nære allierte Norge og Israel.

Ifølge Henriksen Waage var det Israel som krevde diskresjon overfor amerikanerne. Daværende utenriksminister Johan Jørgen Holst hadde ingen innvendinger, fordi han så det som viktigst å beskytte den norske kanalen.

- Da Oslo-avtalen ble offentliggjort, kunne Norge ha trukket seg tilbake fra prosessen. Men Norge nøt sin nye plass i solen, og norsk fredsdiplomati ble eksportvare. Snart tok Norge på seg de jobbene i prosessen som ingen andre ville ha, sier Hilde Henriksen Waage.

I virkeligheten drev USA butikken med Norge som budbringer.

- Jeg håper det nå er siste gang jeg hører at Norge bare var med som tilrettelegger, sa Kåre Willoch på mandagens seminar.

Tilbakeviser

I rapporten hevder forskeren at de norske forhandlerne Johan Jørgen Holst, Terje Rød-Larsen og Mona Juul villig lot seg bruke av Israel.

- De var oppslukt av tanken på å kunne bidra til fred i Midtøsten. Men handlingsrommet var svært begrenset. Det måtte de forstå, sier Henriksen Waage.

Mona Juul, som i dag er ambassadør i Tel Aviv, avviser anklagene fra Hilde Henriksen Waage:

- Det er jeg selvfølgelig helt uenig i. Det forutsetter at palestinerne ikke var i stand til å ta vare på sine egne interesser. Hadde vi på noe punkt i prosessen gått Israels ærend, hadde PLO sagt fra om det. Men det kom aldri noen anklager, sier Mona Juul.

Terje Rød-Larsen avviser at Norge på noen måte var partisk i forhandlingene.

- Norge opptrådte på en nøyaktig og helt upartisk måte i forhold til begge parter, sier han til NRK.

Han mener rapporten mangler kildekritikk og gir et skjevt kildegrunnlag.

- Initiativene til Oslo-avtalen ble tatt av PLO, og vi passet omhyggelig på at det var likevekt i alle de forhandlingene vi tilrettela, sier Rød-Larsen.

Naive

Midtøsten-ekspert Niels Butenschøn sier at Norges engasjement var preget av ufattelig naivitet.

- Logikken tilsa at dette måtte ende i en eller annen form for apartheidstruktur, sa Butenschøn på seminaret som ble arrangert av Institutt for fredsforskning (Prio) i Oslo.

- Men mottoet ble at vi skulle være konstruktive. Israel tok kontrollen, Norge ble bundet opp og kunne ikke kritisere Israel, sa Butenschøn.

(NTB)