Nytt håp for leukemiens sorte får

Akutt myelogen leukemi har for eldre pasienter lenge vært ensbetydende med kort levetid fra diagnose til død. Nye forskningsresultater gir håp om et lenger liv.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– AML er dessverre en svært aggressiv form for leukemi, og i mange år har behandlingen av eldre pasienter kun vært lindrende de få månedene fra diagnose til død, sier professor Øystein Bruserud ved Universitetet i Bergen.

Årsaken er at eldre pasienter over 65–70 år ikke tåler den standardiserte behandlingen med intensiv kjemoterapi, eventuelt kombinert med stamcelletransplantasjon, som yngre pasienter får.

Fordi flertallet av de som blir diagnostisert med AML er over 65 år, hjelper standardbehandlingen lite.

– Eldre pasienter kan ikke få denne intensive behandlingen siden tidligere erfaring viser at risikoen for alvorlige, og i verste fall dødelige, komplikasjoner er for høy, informerer Bruserud.

Ved kun lindrende behandling overlever pasientene bare 2–3 måneder, mens blant de yngre pasientene som får standard intensiv behandling lever omkring 40 prosent fem år etter diagnose.

– Det er derfor et stort behov for å utvikle nye medisiner for de eldre AML-pasientene. For de yngre pasientene kan en kombinasjon av konvensjonell behandling med nye behandlingsformer forhåpentligvis også føre til at flere kan bli friske av sykdommen, sier Bruserud.

Kliniske utprøvinger

I påvente av nye medisiner som også kan tolereres av de eldste pasientene, har det vært utført kliniske utprøvinger av allerede eksisterende medisiner gitt i ulike kombinasjoner.

En tidligere studie utført av Bruserud kombinerte valproat, theophylline og vitamin A. Medikamentene ble opprinnelig utviklet for og brukt i behandling av epilepsi og astma, mens vitamin A brukes mye i hudpreparater og for sjeldne tilfeller av leukemi.

– Denne studien viste at en undergruppe av pasientene fikk en stabilisering av sykdommen med økt antall friske blodceller.

9 av 22 pasienter hadde en gjennomsnittlig overlevelse på 5 måneder fra behandlingsstart sammenlignet med bare halvannen måned for de andre pasientene.

– Under det meste av denne levetiden kunne pasientene ha god livskvalitet og bo hjemme, sier Bruserud.

– Dette er oppløftende resultater, og den ene pasienten fikk faktisk forlenget livet med nesten to år. Nå håper vi at en ny kombinasjon av medisiner vil gjøre dette gjeldende for en større andel pasienter, sier Bruserud.

– Hvordan har det seg at medisiner som opprinnelig ble brukt til sykdommer som epilepsi og astma også gir effekter ved en så annerledes sykdom som leukemi?

– Dette bunner i at svært mange medisiner har spesifikke effekter på cellens interne kontrollsystem, og endringer i disse systemene kan gi ulike sykdommer avhengig av hvilken type celle som i utgangspunktet blir rammet, forklarer Bruserud.

Ved å utforske de helt grunnleggende mekanismene i hvordan ulike celler fungerer, kan man finne detaljer om sykdommen som gir grunnlag for bruk av eksisterende medisiner, samtidig som man kan oppdage spesifikke angrepspunkter for utvikling av nye medikamenter.

– Vi har nå en pågående studie hvor de eldste pasientene for første gang får cellegiften cytarabine i små doser i kombinasjon med valproat og vitamin A.

– Foreløpige resultater fra de første pasientene viser at man kan få god sykdomskontroll i opptil ett år. Hos noen pasienter kan alle spor av sykdommen forsvinne men dessverre skjer dette bare for en begrenset tid, forteller Bruserud.

Uttesting i laboratoriet

Opphoping av leukemiceller blant røde blodceller i et benmargsutstryk fra en leukemipasient.
Opphoping av leukemiceller blant røde blodceller i et benmargsutstryk fra en leukemipasient.


Til tross for disse lovende resultatene blant eldre AML pasienter, skulle man ønske at det fantes bedre medisiner som gir færre bivirkninger for de yngre pasientene i tillegg til forlenget levetid blant de eldre.

For å få til dette trengs stadig mer kunnskap om hvordan sykdommen rammer på cellulært nivå.

– I laboratoriet vårt studerer vi ulike egenskaper ved humane AML-celler. Vi har en unik biobank med nedfrosset pasientmateriale som gir oss uante muligheter for hva vi kan undersøke, forklarer Bruserud.

– I ett av prosjektene undersøker vi hvordan immunsystemet vårt reagerer ved AML, mens i et annet prosjekt studerer vi hvordan såkalte endotelceller eller blodkarceller i beinmargen påvirker leukemicellene. Til sammen håper vi at resultatene våre vil føre forskningen for bedre AML-behandling noen skritt videre, sier Bruserud.

Målrettet terapi

For leukemiformen kronisk myelogen leukemi (KML) ble det for 10 år siden utviklet en helt ny type medisin som binder seg til og hemmer et enzym kalt tyrosine kinase. Overaktivitet av dette enzymet er det som forårsaker utvikling av KML.

Terapiformen kalles målrettet terapi, da den kun går til angrep på kreftcellene og ikke alle celletyper som deler seg hurtig, slik dagens kjemoterapi gjør. Medisinen har gitt både økt overlevelse og livskvalitet for KML-pasienter.

– En slik terapiform er selvfølgelig også ønskelig for AML og mange andre kreftformer. Men til forskjell fra KML som er en homogen sykdom med én spesifikk genforandring, så er AML en mangeartet sykdom med en rekke ulike genforandringer, der et tilsvarende fellestrekk er vanskeligere å finne, forklarer Bruserud.

Professor Øystein Bruserud ved Universitetet i Bergen. (Foto: Jon-Helge Angelsen)
Professor Øystein Bruserud ved Universitetet i Bergen. (Foto: Jon-Helge Angelsen)

Noen forskere har likevel oppdaget to genforandringer, kalt FLT3 og NPM1, som går igjen hos så mange som 30 prosent av pasientene. Bruseruds forskningsgruppe leter etter andre genforandringer som kan ha betydning for utviklingen av AML.

– Disse mutasjonene gjør det mulig å prøve å lage målrettet behandling for denne undergruppen av pasienter. Deretter må man søke etter andre likhetstrekk mellom de resterende 70 prosent av pasientene.

– Ved å forske på denne måten klarer man å gi bedre behandling til stadig flere pasienter i ulike sykdomsgrupper, avslutter Bruserud.

Referanser: 

Ryningen m.fl.: A subset of patients with high-risk acute myelogenous leukemia shows improved peripheral blood cell counts when treated with the combination of valproic acid, theophylline and all-trans retinoic acid, Leukemia Research, Volume 33, Issue 6, Pages 779-787, doi:10.1016/j.leukres.2008.10.005.

Øystein Bruserud m.fl:., Intensive chemotherapy for acute myeloid leukemia differentially affects circulating TC1, TH1, TH17 and TREG, BMC Immunology, juli 2010.