Asylsøkere i ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes. Mange av disse har opplevd krigshandlinger og trenger oppfølging. Forskning viser at vi i Norge ikke har gitt flyktninger den psykologiske hjelpen mange av dem trenger. (Foto: Cornelius Poppe, scanpix)

Hvordan hjelper helsevesenet flyktninger med psykiske plager?

– Det var det hun sa: «Jeg har vondt i hjertet». Jeg ville sende henne til fastlegen for en sjekk av hjertet hennes. Men det hun mente, var «jeg er deprimert», forteller psykolog og professor Gro M. Sandal om et møte med en pasient som kom til henne. Pasienten var fra Thailand og hun brukte dette bildet for å få frem at hun ikke hadde det bra psykisk. 

Sandal og forskerkollegaene hennes har nettopp fått finansiering fra Norges Forskningsråd til et helt nytt forskningsprosjekt.  

De skal her se på hvordan noen av de største flyktninggruppene i Norge søker hjelp til psykiske plager og hvordan kulturbakgrunn virker inn på møtet mellom flyktning og fastlege. 

De senere årene har Norge og mange andre land, også i Europa, tatt imot flere flyktninger. Og de skal integreres i samfunnet vårt. De fleste har vært utsatt for traumer av ulike slag både før og under flukten, ofte knyttet til vold og krig. Traumer kan føre til psykiske plager og vanskeligheter med å få tilgang til arbeidslivet. 

– Dette kan bli en negativ sirkel på den måten at om du ikke kommer inn i arbeidslivet, kan det føre til en dårligere mental helse, som igjen gjør det vanskeligere å få jobb, sier Sandal. 

Prosjektet skal gjøre forskning på hvordan helsevesenet kan ivareta denne gruppen, fra flere innfallsvinkler.

 

 

Powered by Labrador CMS