I den nye delrapporten forsøker klimapanelet (IPCC) å svare på hva verdenssamfunnet kan gjøre for å begrense den globale oppvarmingen.

Rapporten kan ses på som en håndbok i politisk handling, mens de to foregående delrapportene har tatt for seg den naturvitenskapelige kunnskapen om klimaendringene og konsekvensene de har for oss.

– Jeg blir oppmuntret av tiltakene som har blitt gjort i flere land. Politikk, reguleringer og økonomiske tiltak er iverksatt, som har vist seg å være effektive, sier IPCC-leder Hoesung Lee.

– Hvis disse skaleres opp og brukes bredere og på rettferdig måte, kan de støtte store utslippsreduksjoner og stimulere til innovasjon, legger han til.

– Katastrofalt

FNs generalsekretær António Guterres sier i en videomelding at enkelte regjeringer og selskaper lyver om sin klimahandling. Resultatene vil bli katastrofale, mener han.

– Dette er et skammens dokument, en liste over alle de tomme løftene som sender oss i retning av en verden det ikke går an å leve i, sa Guterres.

Statsminister Jonas Gahr Støre er ikke enig i FN-sjefens karakteristikk.

– Det er grunn til å uttrykke sterk uro for utviklingen, men jeg tror ikke skam tar oss videre. Denne rapporten understreker jo bare hvilket stort ansvar vi har med å kutte utslipp, sier han til NTB.

Støre sier målet er å kutte 55 prosent innen 2030 og gå mot null i 2050.

Billige løsninger

IPCCs økonomiske analyser viser at en halvering av de globale klimautslippene fra 2019 til 2030 kan oppnås med tiltak som koster mindre enn 100 dollar per tonn CO₂.

Konsekvensen vil bli at den globale økonomiske veksten blir 1,3–2,7 prosentpoeng lavere enn den ville ha blitt med dagens tiltaksnivå. Men den globale økonomien vil likevel fortsette å vokse.

IPCC konkluderer samtidig med at det vil lønne seg økonomisk å holde oppvarmingen under 2 grader.

– Prisen på klimatiltak med effekt har falt kraftig. Det blir stadig billigere med en raskere overgang bort fra fossilt, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Han viser til at prisen på både solkraft og batterier har falt med hele 85 prosent på ti år, mens prisen på vindmøller har falt med 55 prosent.

– De påpeker også at naturen ofte er det billigste klimatiltaket. Det å ta vare på og restaurere natur er noe av det smarteste du kan gjøre i klimasammenheng.

Store kutt i gassforbruket

For at verden skal klare klimamålene, må energisektoren gjennom store forandringer. Rapporten viser at forbruket av fossilt brensel må kuttes kraftig i årene framover.

Hvis 1,5-gradersmålet skal nås, må kull fases ut nesten fullstendig innen 2050, og oljeforbruket må kuttes med 60 prosent.

Men verden må også bruke mindre naturgass.

Klimapanelet anslår at gassforbruket må kuttes med 45 prosent innen 2050 hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader, men bare 15 prosent hvis vi tillater en oppvarming på 2 grader i stedet.

1,5 prosent

I Parisavtalen fra 2015 står det at landene skal holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

For at det sistnevnte målet skal nås, må utslippene nå toppen innen 2025, ifølge FN-rapporten.

Deretter må utslippene av klimagasser kuttes med 43 prosent fram mot 2030.

Selv hvis alt dette skjer, er det høy sannsynlighet for at den globale oppvarmingen vil overstige 1,5 grader, men den vil kunne gå ned igjen mot slutten av århundret.

Den globale temperaturen vil ifølge rapporten stabilisere seg når CO2-utslippene når netto nullutslipp – altså når man lagrer mer enn man slipper ut. For å nå 1,5-gradersmålet, må verden nå «netto null» tidlig på 2050-tallet.

For togradersmålet må det skje tidlig på 2070-tallet.

Veksten flater ut

Jim Skea er blant dem som har ledet arbeidet med rapporten.

– Det er nå eller aldri, sier Skea.

Han gjør det klart at uten umiddelbare og dyptgripende utslippskutt på tvers av alle sektorer, vil det være umulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader celsius.

Selv om utslippsnivået var på sitt høyeste nivå noensinne det siste tiåret, fremholdes det at målet er innenfor rekkevidde.

Det kommer blant annet av at veksten i utslipp av klimagasser har flatet ut. Den årlige utslippsveksten har gått fra 2,1 prosent i perioden 2000 til 2009, til 1,3 prosent mellom 2010 og 2019.