Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Margunn Bjørnholt har forsøkt å gi et innblikk i og status på mannsforskningen i dag.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Vold må inn i forskning om menn
Voldsforskningen er for lite interessert i menn. Mannsforskningen er for lite interessert i vold. Det mener redaktørene av en ny bok som tar mål av seg til å rette på nettopp det.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
– 1970-tallets kvinnekamp er opphav til tre fagfelt som opprinnelig hang tett sammen, men som i senere tiår har skilt lag og utviklet seg parallelt.
Det sier forsker Margunn Bjørnholt ved NKVTS. Sammen med en svensk og en sørafrikansk forsker, har hun nylig redigert en antologi med bidrag fra mannsforskere fra store deler av verden.
Fagfeltene hun snakker om er feministisk forskning, manns- og maskulinitetsforskning og voldsforskning.
– Med denne boka prøver vi å gi et samlet blikk over feltet og status quo i dag. Vi ser på begrepsbruk og forståelser fra de tre forskningsfeltene, og prøver å koble feltene sammen på nytt, sier Bjørnholt.
Hva kan teori om maskulintet tilføre voldsfeltet?
Bjørnholt mener at for å bekjempe vold, må vi ta utgangspunkt i at det handler om kjønn.
– Vi trenger en teori som plasserer menn i verden. Det har mannsforskningen forsøkt å gjøre i flere tiår: Hvordan formes menn som subjekter i den kulturen og den sammenhengen der de er? sier Bjørnholt.
Videre sier hun at den kritiske manns- og maskulinitetsforskningen har vært opptatt av hvordan menn formes og lever i mønstre hvor alle er over- eller underordnet andre kvinner og menn.
– Men det er et hull i mannsforskningen, iallfall i vår del av verden, fortsetter hun. Vold har ikke vært et sentralt tema.
Hun forteller videre at det for eksempel finnes utrolig mye og viktig forskning på involverte fedre, på gutter i skolen og innen idrett. Denne forskningen har sett på hvordan gutter og menn formes gjennom oppvekst og i samspill med andre menn, og hvordan dette bidrar til å opprettholde undertrykkende holdninger, strukturer og praksiser.
– Men mye av denne forskningen har gitt positive historier om endring som følge av økt likestilling i samfunnet, sier Bjørnholt og peker på at endringer i hvordan menn utøver farskap ofte studeres i et slikt perspektiv.
– Vold har ikke vært et sentralt tema i mannsforskningen i vår del av verden, sier Margunn Bjørnholt.(Foto: Annika Belisle)
Likestilte, voldelige menn
Interessen for å se på hvorfor menn fortsatt utøver vold i land med høy grad av likestilling har ikke vært like stor innen mannsforskningen.
Den svenske forskeren Lucas Gottzén har blant annet intervjuet menn som utøver vold mot sin partner til tross for at de er tilhengere av et likestilt samfunn.
Bjørnholt forteller at Gottzén viser til at det er ikke så enkelt som at menn som vokser opp i et likestilt samfunn, ikke bruker vold i parforholdet.
– Det er et paradoks at disse mennene som både er positive til likestilling og opptatt av å være gode og involverte fedre, likevel utøver vold mot sin kvinnelige partner, sier hun.
Rasisme og vold
Bjørnholt peker på en annen viktig diskusjon: Hvordan skal man forstå den konkrete situasjonen enkelte menn lever i, som gjør noen mer tilbøyelige til å utøve vold, samtidig som disse mennene må ta ansvar for det de har gjort?
Annonse
– Her er bidraget fra Sør-Afrika viktig. Det peker på sammenhengen mellom rasismen i samfunnet og vold som utføres av menn som utsettes for dette. Rasismen former både hvordan disse mennene ser på seg selv, og hvordan de ser på svarte kvinner, sier hun.
Bjørnholt mener det er mye å lære av forskningen fra Sør-Afrika. De har gode teorier som setter volden inn i en historisk sammenheng, uten å gå i fella at de unnskylder all individuell vold med historien.
– Dette kan vi i Norge bygge videre på blant annet i vår forskning på vold i samiske samfunn, sier hun.
Ta menns smerte på alvor
Eksempelet fra Sør-Afrika er et av flere bidrag til et såkalt interseksjonelt perspektiv.
Interseksjonalitet handler ifølge Store norske leksikon om hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår.
– Både kvinner og menn lever i en sammenheng som former hvordan de blir. Hvis vi på voldsfeltet skal jobbe med mer konstruktive måter å være mann og kvinne på, må vi også ta voldsutøvende menns smerte på alvor.
– Samtidig er det viktig å ha et maktperspektiv. Vi kan ikke underslå betydningen av kjønn som en viktig dimensjon for forskjell i samfunnet, der vold er ett av flere elementer, understreker Bjørnholt.
Dette har blant annet betydning når vi utvikler modeller for arbeid med å motvirke vold.
– Teori og praksis må bygges der det skal brukes, sier hun.
Bjørnholt forklarer at når modeller som har fungert ett sted, tas i bruk i et annet land, kan noe gå tapt i «oversettelsen», selv om modellen fungerte der den ble utviklet.
Det kan for eksempel skje hvis vi flytter en modell fra et samfunn hvor vold anses som helt uakseptabelt, til et land hvor bakteppet er at vold regnes som helt normalt.
Annonse
– Det er stor forskjell på hvordan vi jobber med vold i likestilte samfunn, og i samfunn hvor vold anses som akseptabelt, forklarer Bjørnholt.
Vold mot menn
Menn kan også bli utsatt for vold fra partner, både i homofile og heterofile forhold.
– Noen tenker kanskje at teori om kjønn og kjønnsrelasjoner ikke er relevant for par hvor begge er av samme kjønn, sier Bjørnholt.
Seksuell vold i homofile par viser hvordan stereotype forestillinger om kjønn fra heterofile forhold er virksomme også innen homofile par. Man kan argumentere for at den som blir utsatt for voldtekt, blir feminisert og nedvurdert, mens voldsutøveren ses i lys av positive maskulinitetsidealer, ifølge Bjørnholt.
Dette peker på noe av det viktige med kritisk mannsteori: Hva er det som gjør en mann til en mann?
– Det trenger vi å forstå for å forstå volden, sier Bjørnholt.
Utsatte menn og antifeminisme
Bjørnholt har sammen med forsker Monika Rosten, som den gang var tilknyttet NKVTS, sett på menn som har blitt utsatt for vold fra kvinnelig partner og sett opp mot mannsrettighetskamp.
– Bakgrunnen handler om antifeministisk motstand i skjæringspunktet mellom vold og foreldretvister, forteller hun.
Den siste tiden har det skjedd en dreining der slike antifeministiske grupper i større grad fokuserer på voldsutsatte menn og taler deres sak.
Annen forskning på den fremvoksende antifeminismen internasjonalt har blant annet sett på hvordan kvinnefiendtlige grupper mobiliserer følelser og kanaliserer menns smerte til hat.
Annonse
– Vi ville gå motsatt vei og se på det personlige i møtet mellom smertefulle erfaringer og hvordan disse blir brukt politisk. Vi var nysgjerrige på hvordan den ideologiske innrammingen som en slik organisasjon tilbød, fungerte for de voldsutsatte mennene som hadde erfaring med å bli del av en slik gruppe, sier Bjørnholt.
– Det vi ser i intervjuene med de to mennene som vi analyserer i boka, er at møtet mellom det personlige og det politiske kan være trøblete både for den som ikke passer helt inn i den historien organisasjonen ønsker å fortelle og også der historien passer som hånd i hanske.
– Det vi derimot verken kan eller prøver å si noe om basert på disse intervjuene, er hvilken politisk gjennomslagskraft slike grupper har eller hvordan de fungerer for dem som finner seg bedre til rette.
Kampanjer for å involvere menn
Vold i parforhold er i dag anerkjent som et viktig samfunnsproblem. Store ressurser settes inn på å endre holdninger og bedre livene til de som utsettes.
– Det er også et kjønnet fenomen, og det er økende forståelse for at endringsarbeid med menn må være en viktig del av innsatsen mot vold. Menn og forståelser av maskulinitet ses både som en del av problemet og en del av løsningen, sier Bjørnholt.
Ut fra denne tankegangen er det i tillegg til arbeid med menn som har utøvd vold, utviklet en rekke programmer og kampanjer rettet både mot individuelle voldsutøvere og for å engasjere menn generelt i arbeidet mot vold.
Det gjelder blant annet FNs heforshe-kampanje, MenEngageog den eldre White Ribbon-kampanjen som også har funnet veien til Norge. Et annet eksempel er den norske rød knapp-kampanjen.
Referanse:
Lucas Gottzén, Margunn Bjørnholt og Floretta Boonzaier (red.): Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. Routledge, 2020. Sammendrag. Sammendrag på NKVTS.
Om forskningen
Boken Men, Masculinities and Intimate Partner Violence er publisert innen Voldsprogrammet ved NKVTS (2014-1019/ 2019-2024).
Forskningen er finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet.
