- Det finnes så mange fordommer mot kjemifaget. Jeg pleier å si at folk tror kjemi er “dull, dirty, dangerous and difficult.” Det liksom smeller og forurenser og dessuten er det fryktelig vanskelig tror mange, sier Einar Uggerud, leder i jubileumskomiteen som har ansvaret for å feire 150 år med kjemi i Norge.

Siden 1852 har Universitetet i Oslo hatt et fullkomment kjemifag med undervisning, forskning og utdanning av kandidater, etter at kjemi tidligere bare hadde fungert som støttefag for andre disipliner. Året 1990 var et høydepunkt ved UiO, med rekordmange studenter og ansatte. Siden har interessen sunket, en trend som vises i hele den vestlige verden.

Forbedrer studiet

- Det er en verdiendring i samfunnet. Mange unge søker en kort utdannelse og det skal mye til for å motivere ungdom til å velge et langt studie som kjemi. Vi prøver å snu trenden ved å forbedre studiet og drive utstrakt virksomhet mot skoler, sier Uggerud. Han legger ikke skjul på at kjemi er et fag som krever stor innsats og dedikasjon av studenten.

Ved Blindern er det særlig professor Odd Hassel (1897-1981) som fremheves av sine etterkommere. Hassel studerte i 1923 ved det berømte Kaiser Willhem instituttet i Dahlem i Tyskland, et mekka for fysikalsk kjemi i 1920-årene. Faget hans ble etter hvert strukturkjemi og Hassel var en velkjent forsker da han kom tilbake til Norge og Blindern i 1925. I 1969 fikk han sammen med engelskmannen Derek Barton Nobelprisen.

Revolusjonerende

Arbeidet deres med å analysere strukturen av stoffer på grunnlag av konformere kalles konformanalyse. Dette er elementært lærestoff i dag, men var nytt og revolusjonerende og en milepæl den gangen. Einar Uggerud skulle gjerne sett at en av bygningene på Blindern bar Hassels navn. Kanskje får han sjansen når de nye laboratoriene står klare, en gang i ubestemt fremtid?

I anledning jubileet har Bjørn Pedersen ved kjemisk institutt gitt ut heftet “Kjemikere i Norge og norske kjemikere (sett fra UiO)” der man får innblikk både i forskningshistorie og mer pikante detaljer fra hittil ukjente sider ved tidligere kjemikeres liv.

- Har UiO spesialisert innenfor et bestemt kjemisk område?

- Ja, vi jobber mye innen strukturkjemi. Det vil si at vi ser på hvordan stoffene er bygget opp på det atomære plan. Dette har vært et hovedanliggende her gjennom tidene, en tradisjon vi har blant annet fra Hassel. Kanskje bør vi begynne å tenke nytt snart.

- Hvorfor er kjemi et viktig fag?

- Hele ditt dagligliv, alt du er opptatt av, fra du står opp til du legger deg, er kjemi. Det er viktig å forstå verden vi lever i. Hele vår sivilisasjon er bygget på at vi behersker naturen og bruker den i vår interesse.

- Kan du gi et eksempel på nytteverdi av kjemi?

- Ja, for eksempel stoffet taxol, som er en veldig potent kreft-medisin. Dette stoffet finnes i en type barlin tre, men i uhyre små mengder, slik at en hel haug trær må hogges for at et enkelt menneske skal bli behandlet. Dette er et brutalt innhogg i naturen, som kan hindres ved at kjemikere fremstiller det samme stoffet syntetisk i laboratorier. Folk pleier å rynke på nesen når de hører ordet syntetisk, men i dette tilfellet er det gunstig og miljøvennlig.

- Hvordan vet et ungt menneske om han eller hun bør studerer kjemi?

- Hvis man er nysgjerrig på hvordan ting virker bør man studere kjemi. For eksempel denne søylen ved siden av oss. Hvorfor er den hard, hvorfor glinser den og hvordan sender den lyset tilbake? Lurer man på slike ting vil man finne svar i å forstå kjemi.

Selv fikk Uggerud interesse for kjemi da han fikk et kjemi-sett som 10-åring. Han innrømmer at det at det stadig smalt og brant og stoff skiftet farge, var det som appellerte den gangen.

- Problemet med kjemisett for barn i dag er at det er så mange strenge regler. Jeg anbefaler foreldre å smugle sett fra utlandet, sier Uggerud. Han sier det med et smil, men også med fullt alvor.

I fremtiden håper Uggerud at kjemi ved UiO vil få en stor og sentral plass innen naturvitenskapene, både i Norge og internasjonalt.

- Hva tror du det neste store gjennombruddet kjemi blir?

- Et gjennombrudd er det umulig å forutse innenfor all forskning. Plutselig står du der med et gullegg i hånda. Av og til opplever man slike lykkestunder, sier Uggerud.