Økonomer verden over spekulerer i hva som er årsaken og hva som blir konsekvensene av en svekket yuan. – Dette er et tegn på at en æra i kinesisk økonomi er forbi, sier norsk økonomiprofessor. (Illustrasjonsfoto: Reuters)
Økonomer verden over spekulerer i hva som er årsaken og hva som blir konsekvensene av en svekket yuan. – Dette er et tegn på at en æra i kinesisk økonomi er forbi, sier norsk økonomiprofessor. (Illustrasjonsfoto: Reuters)

– Dette kan være starten på Kinas kollaps

Kinas økonomi har vokst med rekordfart. Nå tyder svekkelsen av landets valuta på at nedturen har startet.

Published

Den kinesiske sentralbanken har de siste dagene har svekket landets valuta, yuan. Svak valuta innebærer at man selger billig og kjøper dyrt, og det kan gi opptur for et lands eksport. Kinas valutatrekk kommer i kjølvannet av nedslående statistikker over eksporten.

Om dette er reformer på vei mot mer markedsstyrt fastsettelse av valutakursen eller en styrt svekkelse for å stimulere økonomien, får mye oppmerksomhet blant økonomer.

– Dette er et tegn på at en æra i kinesisk økonomi er forbi, sier Ragnar Torvik, professor i økonomi ved NTNU.

Flere eldre og færre arbeidsføre i Kina

Tradisjonelt har Kina hatt et lavt lønnsnivå og en stor arbeidsfør befolkning. Dette har bidratt til at landet har hatt høy produksjon og god vekst gjennom flere år.

– Vi tenker gjerne på Kina som er stor fabrikk med en svær arbeidsstokk som produserer varer for lav lønn og en billig penge. Det at Kina innførte ettbarnspolitikken i 1978, har ført til at landet i dag har en stadig større andel eldre befolkning. Dermed er det flere som trenger pleie og omsorg, noe som koster, mens det er færre folk i arbeidsdyktig alder, sier Torvik og fortsetter: 

– Det som skjer nå er at etterspørselen etter arbeidskraft stiger, og at lønningene øker som en følge av denne etterspørselen. Lønningene har økt mye de to–tre siste årene. Jeg tror at Kina nå devaluerer valutaen som en strategi for å dempe virkningene av de økte lønningene. Og dette virkemiddelet kan delvis kompensere for svekket konkurransekraft.

Økonomisk eller politisk kollaps

Ragnar Torvik. (Foto: NTNU)
Ragnar Torvik. (Foto: NTNU)

– Kina er i en særstilling. Aldri har noe land som er såpass fattig, investert så mye i industri som Kina har gjort. Investeringene har ført til sterk vekst. Et diktatur kan greie å skape vekst gjennom investeringer en stund, men i det lange løp er det ingen diktaturer som har greid dette.

– Vi kan trekke en historisk parallell til Sovjet på 1930-tallet; mange økonomer trodde Sovjets store investeringer og industrialisering skulle skape en økonomisk supermakt og enorm vekst. Men slik gikk det ikke. 

– I Kina var den økonomiske vekstraten oppe i åtte for få år siden, noe som betyr at inntektene har doblet seg hvert tiende år. Men nå går den nedover. Jeg tror at dette kan være starten på Kinas kollaps. Enten den økonomiske kollapsen – eller den politiske kollapsen, spår Torvik.

Og skjer det en politisk kollaps, kan det være håp. Hvis styresettet endres fra diktatur til demokrati, kan det skape vekst på sikt.

– Demokratiske land har vist seg å være bedre egnet til å klare en overgang fra vekst basert på innovasjon. I udemokratiske regimer er det for risikabelt å investere i kunnskap og innovasjon fordi en er usikker på om en selv kan høste fruktene.

– Slike økonomier prøver derfor å vokse ved hjelp av at staten styrer mot et høyt investeringsnivå. Det kan være vellykket en stund, men gir ikke bærekraftig vekst i lengden, utdyper Torvik.

India kan bli den nye Kina

Øst-Asia har 60 prosent av verdens befolkning og kun seks prosent av verdens oljeressurser. Når Asia vokser, er det et stort behov for olje.

– Når det gjennom en del år har vært sterk økonomisk vekst og forbruksvekst i Kina, har dette ført til økte oljepriser. Når nedgangen i kinesisk økonomi nå kommer, har det direkte innflytelse på oljeprisen og dermed på norsk økonomi.

– Tusenkronersspørsmålet er om India kan bli det nye Kina. India har en voksende økonomi, og India har demokrati. Hvis vekstraten i India øker, kan oljeprisen ta seg opp etter hvert. Og det er tegn på at India kan klare det, sier Ragnar Torvik.

Artikkelen ble oppdatert 13.08.2015, klokka 15.57.