Kronikk: Kina på vei mot kunnskapssamfunnet

KRONIKK: Det store kinesiske forskningssystemet er i sterk utvikling. Norge har mye å bidra med – og mye å lære, skriver Werner Christie i denne kronikken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Jens Stoltenberg var under statsbesøket i Kina i mars 2007 klar i sin tale: Bare gjennom forskning, innovasjon og ny teknologi kan Kina på en bærekraftig måte sikre økt vekst, velferd og likeverd for sin befolkning.

Kina har tre store utfordringer som må løses samtidig for å unngå økonomisk destabilisering og sosial uro: økonomisk vekst og modernisering; økt utjevning, helsetjenester og velferd særlig for den fattigste befolkningen fra landsbygda; raske, dramatiske endringer i energi, ressursbruk og teknologi for å sikre miljøvennlig og bærekraftig utvikling.

For å nå disse målene promoterer Kina slagordene «en sosialistisk markedsøkonomi» for «et harmonisk samfunn» med «en sirkulær økonomi». Utdanning, forskning og innovasjon er sterkt innrettet mot disse oppgavene. Forskningssystemet er stort og komplisert, og i rask utvikling.

Kina har ca. 4150 forskningsinstitutter med rundt 600 000 ansatte, og over 1500 universiteter og høyskoler med nesten 1,5 millioner ansatte, 11 millioner studenter på bachelornivå og over 650 000 masterstudenter. Fra 2000 til 2005 økte antallet ansatte i grunnforskning med over 50 prosent til 115 000. Kina publiserer stadig mer i anerkjente internasjonale forskningstidsskrifter, og øker internasjonalt forskningssamarbeid særlig med USA og de største EU-landene.

Flere PhD-kandidater enn USA

Forskningssystemet er styrt og sterkt stimulert av det kinesiske statsrådet. De viktigste forskningspolitiske institusjonene og finansieringskildene er Ministry of Science and Technology (MOST), National Science Foundation, Ministry of Education (MoE), China Academy of Science (CAS – hovedsakelig naturvitenskap), China Academy of Social Science (CASS), China Academy of Engineering.

Disse koordineres av en nasjonal styringsgruppe fra statsrådet. I tillegg kommer andre akademier for ulike fag og andre ministerier. De har alle spesialiserte institutter og forskningsstasjoner lokalisert i viktige provinser og byer der de samarbeider tett med gode lokale universiteter og tilbyr PhD- og forskerutdanning. Kina har snart flere PhD-kandidater enn USA. Akademiene og noen av instituttene har vanligvis en grunnfinansiering og noen forskningsmidler selv, men konkurrerer ellers om finansiering fra offentlige og private kilder.

Et titall store forskningsprogrammer koordinert av MOST har stimulert vekst og utvikling i systemet over de siste 15–20 årene. Forskningsprogrammene «873» (fra mars 1987) og «973» (mars 1997) gir satsingsområder, strategi og finansiering for henholdsvis høyteknologi FoU og grunnforskning, øvrige dekker andre viktige satsinger. Statens forskningsbudsjett tredoblet seg i perioden 1999–2003, og var i 2007 oppe i 1,49 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Statsfinansiering av grunnforskning vokste mest med 20 prosent årlig fra 1995 til 2007 og dermed nesten til det tidobbelte, men utgjør like fullt bare ca. 5 prosent av samlet finansiering. Næringslivets andel var i 2004 hele 64 prosent. Forholdet grunn/ anvendt/ utviklingsforskning er i Kina 1:3:13, mot 1:3:3 i USA. Forskningen anses fortsatt underfinansiert, og vil vokse videre fremover.

Styrket og utvidet samarbeid

Forskningssamarbeidet Norge/Kina er forankret i en forskningsavtale med MOST som ble oppgradert og undertegnet av kunnskapsminister Tora Aasland under hennes besøk i Kina 3.–7. november. Samarbeidet har lange tradisjoner innenfor FoU på vann og vannkraft, fiskeri, hav, atmosfære, luft, velferd og helse.

Det styrkes og utvides nå videre i retning av bl.a. ny og fornybar energi, økt satsing på klima- og energieffektivisering, material- og bygningsteknologi, velferd, helsereformer og «den nordiske samfunnsmodellen». Utenriksdepartementet (UD) har med basis i Regjeringens Kina-strategi bevilget 15 millioner årlig til styrket forskningssamarbeid med Kina innenfor klima, miljø og velferd.

Samarbeid med EU foregår gjennom 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Kina er anerkjent som en legitim ekstern deltaker i EU-finansierte samarbeidsprosjekter. Det arbeides også med å strukturere et samarbeid med nordiske forskningsinstitusjoner, med CAS som partner på kinesisk side.

Innovasjon for teknologi og bærekraft avhenger også av teknisk og sosial infrastruktur, lovverk, institusjoner og normer, og det sivile samfunn må utvikles parallelt. Norge har mye å bidra med her, og mye å lære gjennom utvidet samarbeid med Kina. For Norge som et lite land er det viktig at innsatsen koordineres og fokuseres for å få gjennomslag. Norges blandingsmodell for samfunn og økonomi og sterk fokusering på energi, miljø og velferd vekker gjenklang i Kina, og er vårt sterkeste kort for å få gehør langt utover det vår størrelse skulle tilsi. 

Lenke: Innovasjon Norge/ Kina og Forskningsrådet

Powered by Labrador CMS