Databaser fratar dommere å bruke skjønn

Dommere mister i stadig større grad muligheten til å bruke skjønn når de står overfor en lovbryter. Gjennom databaser og dataprogram dømmes synderen i dag i forhold til tabeller - og ikke i forhold til sin egen historie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvordan påvirker informasjonsteknologien en enkelt forbryters dom og staff?

Katja Franko Aas ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser i sin doktorgradsavhandling From Faust to Macintosh: Sentencing in the Age of Information at teknologisk utvikling åpner dørene for en ny type rettferdighet innenfor rettsvesenet.

Denne formen for rettferdighet tar ikke utgangspunkt i den enkelte synders livsfortelling, men er heller tilpasset kategorier programmert inn i databaser.

Mange reformer

- De siste 30 årene har det internasjonalt skjedd en rekke reformer innenfor straffeutmålinger. De fleste av disse reformene har bakgrunn i en kritikk av den tradisjonelle individualiserte formen for straffeutmåling, forklarer Franko Aas.

I denne kritikken argumenteres det for at dommerne burde utøve betydelig mindre skjønn når de står overfor en forbryter, og at alle må straffes for det man har gjort, og ikke i forhold til hvem man er. Allerede kan vi se at en slike former for rettssaker er et faktum i USA, der denne trenden er kommet lengst. Her regner man allerede ut straff i forhold til etablerte numeriske straffeutmålingstabeller.

- I USA er dommerens skjønn blitt såpass begrenset at straffeutmålingen nesten er som et fast regnestykke, sier Franko Aas.

Informasjonssystemer

I andre land har man tatt i bruk det som kalles “sentencing information systems” (SIS) som består blant annet statistisk informasjon om tidligere straffepraksis. Ved å bruke SIS håper man å informere dommere om hva som har vært en typisk straff i liknende saker.

- Om norske dommere i fremtiden vil ta i bruk SIS er usikkert. Slik det er i dag har befolkningen ganske stor tillit til dommernes skjønnsutøvelse. I de fleste land hvor man har tatt i bruk denne typen teknologi, har dommerne hatt mye mindre tillit enn det som er tilfelle her i landet. Bruk av teknologi har ofte gått hånd i hånd med mistillit til menneskers evner til å løse problemer, forteller Franko Aas.

I avhandlingen sin ser Katja Franko Aas på utviklingen fra individualisert til standardisert straff som en del av straffens kulturelle forankring i informasjonssamfunnet.

Preget av teknologi

- Nye løsninger innenfor straffeutmåling er delvis preget av nye teknologiske omgivelser. Databasenes enkle språk kan se ut til å overskygge diskurser som er fokusert på individ og fortellinger. Databasen forutsetter dermed et nytt syn på lovbryteren, sier Franko Aas som i avhandlingen viser til en forflytning fra en helhetlig tilnærming til et kategorisk syn på identitet.

- Identiteten er ikke lenger basert på en unik livshistorie og den enkelte lovbryter, men tilpasset databasens kategoriserende egenskaper. Denne utviklingen åpner døren for en ny type rettferdighet som er tilpasset både teknologiens potensiale, men også dens begrensninger, avslutter Katja Franko Aas.

Powered by Labrador CMS