Tilbake til middelalderen

Ved å skrive ut detaljerte lover basert på konkrete saker, beveger Stortinget seg fra lovgiver til domstol. Det fører oss tilbake til middelalderen og tida før Magnus Lagabøtes Landslov av 1274, mener stipendiat i rettshistorie, Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Tromsø.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

-Som lovgiver gir Stortinget stadig oftere enkeltbestemmelser som svar på konkrete saker. Lovreglene blir et universalmiddel mot livets iboende faenskap. Resultatet blir kun et virvar av lovregler, sier Øyrehagen Sunde fra sitt kontor ved Det juridiske fakultet i Tromsø.

Opportunister

Og med Stortinget mer og mer som en domstol, undergraves ikke bare autoriteten i lovverket. I verste fall får lovene ingen reell verdi: Enkeltmennesket har ikke rett før det er bevist i en domstol.

- Dermed er vi tilbake i middelalderen, mener Øyrehagen Sunde.

Det er tida før Magnus Lagabøtes banebrytende Landslov av 1274 rettshistorikeren sikter til. Da ble Norge styrt av Tinget som var både lovgivende og dømmende organ.

- Tinget som institusjon tok stilling til konkrete saker - og utledet så generelle regler fra enkeltsakene, fortsetter juss-forskeren. Det er dette som kalles kasuistisk rett, et lovverk basert på avgjørelser i enkeltepisoder.

"Denne illuminasjonen fra lovskriftet Codex Hardenbergianus fra 1300-tallet viser Kong Magnus Lagabøte som gir fra seg Landsloven. Samtidig viser illustrasjonen tanken bak lovverket: Kongen sitter på sin trone og holder nede en svart fugl, en basilisk, som symboliserer ondskap og kaos, mens lagmannen som tar imot loven er løftet opp av et hvitt dyr, et symbol på lov og orden."

Middelalder-domstol

Stortinget er nå i ferd med å tilegne seg rollen til det gamle middelalder-Tinget.

- Lovgiver reagerer på det som er opportunt. Stortinget behandler enkeltsaker som om det var en domstol. Slik undergraver de sin egen autoritet og folk mister respekt for lovverket. Nå må snart lovgiver se realitetene i øynene. Stortingets oppgave er å gi rammene, resten skal overlates til domstolene, sier rettshistorikeren.

- Men betyr ikke det at stadig flere må til domstolene for å bevise sin rett?

- Jo, men det må de uansett. Selv om lovgiver kommer med enkeltbestemmelser, må folk likevel til domstolen fordi ting forandrer seg så fort. Lovene blir foreldet etter fem år.

Advarer

Gunn Karin Gjul (Ap) er nestleder i justiskomiteen på Stortinget. Hun mener Øyrehagen Sundes observasjon er en forenklet generalisering.

- Stortingets oppgave er å gi lover. Vi skal ikke dømme eller ha meninger om enkeltsaker. Derfor er vi svært tilbakeholdne med å styre lovgivningen for eksempel med minstestraffer, nettopp fordi domstolene skal ha et stort spillerom, sier Gjul, og avviser dermed at Stortinget stadig oftere griper inn i enkeltsaker.

Likevel ser hun et område hvor Stortinget griper inn i domstolenes oppgave, men her skylder hun på høyresida i norsk politikk.

- Flertallet i Stortinget kan være misfornøyd med straffeutmålinger og krever ofte både lengre straffer og høyere minimumsstraffer. Dette er vi i Ap svært varsomme med og jeg vil advare mine kolleger mot slike inngrep.

- Livsfarlig

"- Lovgiver reagerer på det som er opportunt og dermed mister folk respekt for lovverket, mener jusstipendiat, Jørn Øyrehagen Sunde."

Gjul er også klar på at Stortinget har en plikt til å endre lovverket hvis det ser utviklingstrekk over tid. For eksempel i forbindelse med drapet av Linda Didriksen, der samboeren ble frikjent for drapet, men dømt til å betale oppreisning.

- Det er livsfarlig hvis Stortinget går inn og endrer loven basert på ett eller to enkelttilfeller. Da kan vi risikere å endre loven på et område hvor den ikke burde vært endret, uttaler Gjul.

Tilbakeholdne

Domstolene er svært tilbakeholdne med å kommentere Øyrehagen Sundes funn. Fra Høyesterett er svaret at dommerne ikke kommenterer slike påstander fordi det kan gjøre dem inhabile i senere domsavsigelser. Dessuten er det vanskelig for domstolene å uttale seg om slike spørsmål, fordi det kan oppfattes som kritikk av lovgiverne.

Også førstelagmann Arild O. Eidesen i Hålogaland lagmannsrett synes det er problematisk å kommentere denne typen spørsmål uten mer bakgrunnsmateriale. Han er ikke kjent med materiale som gir grunnlag for å hevde at Stortinget gjennom vedtak er mer aktivt enn tidligere i forhold til å påvirke eller binde opp domstolenes konkrete dømmende virksomhet.

- Stortinget kan ikke instruere den dømmende makt om konkret rettsanvendelse i konkrete saker. Det er Stortingets oppgave å gi lover og domstolenes oppgave å anvende dem. At flere politikere i dag kan være opptatt av konkret rettsanvendelse, reiser i seg selv ikke konstitusjonelle spørsmål. Slik jeg ser det, fungerer den konstitusjonelle maktbalansen etter formålet, uttaler Eidesen.

- Stortinget svekkes

Førstelagmann Eidesen reiser i stedet følgende spørsmål.

- I dag kan det være mer relevant å spørre om Stortingets rolle som lovgiver svekkes ved at store og sentrale deler av det regelverk vi i Norge må forholde oss til, er skapt andre steder, påpeker Eidesen og tenker på EØS-regelverket, EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolens virksomhet.

- Det kan også spørres om Stortingets vedtaksmyndighet svekkes ved at samfunnspolitiske spørsmål i tiltakende grad rettsliggjøres og finner sin løsning på juridisk grunnlag, for eksempel i domstolene, avslutter førstelagmannen.

Powered by Labrador CMS