Et tiår eller to fram i tida kan det hende bomullsplanta kan mette mange av jordas menneskemunner. Forskere har klart å fjerne giften i de proteinrike frøene som sitter i enden av all ulla.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tipper du ikke har tenkt på det. At bomulla i alle klærne dine er lagd av den noe lodne fallskjermen til frøet til bomullsplanta. Men det er den altså.
Disse frøene inneholder en hel masse verdifulle proteiner og andre næringsstoffer. Dessverre er de også utstyrt med rikelige mengder av det giftige stoffet gossypol. Dermed er frøene uspiselige for både mennesker og de fleste dyr.
Helt til nå.
Amerikanske forskere har brukt genteknologi til å lage bomullsplanter med frø som har så lite gossypol at de trygt kan spises av folk.
- Her ligger det et stort potensial, sier Dr. Keerti Rathore fra Texas Agricultural Experiment Station.
Millioner av tonn
Det er ikke små mengder bomullsfrø som blir produsert rundt omkring på kloden. For hver eneste kilo bomull plantene lager, disker de opp med 1,6 kilo frø. Det betyr at bomullsindustrien sitter igjen med 44 millioner tonn av sakene hvert år.
"Vanlige giftproduserende bomullsfrø til venstre, og genmodifiserte frø med lite gossypol til høyre."
De eneste som kan gjøre seg nytte av de proteinrike frøene i dag er kyr, som bruker de fire magene sine til å hanskes med giftstoffene.
I tillegg er det utviklet teknikker for å få spiselig olje ut av frøene. Men prosessene er dyre og etterlater uansett tonnevis av proteinrikt materiale som ingen kan bruke.
Hvis du nå spør deg hvorfor ingen har prøvd å lage giftfrie bomullsplanter før, er svaret at de har. Forsøkene har imidlertid ikke vært særlig vellykkede.
Forsvarsløse uten gift
Gifta til bomullsplantene blir laget i små kjertler som er pepret ut over hele planta, og tidligere forsøk på å kvitte seg med uhumskhetene har gått ut på å stoppe hele giftproduksjonen først som sist.
Men da gossypolfrie planter ble satt ut, viste det seg at det ikke bare var menneskene som hadde ventet på bomullsplanter uten gift. Før noen rakk å si “insektplage” hadde en hel bataljon av ulike kryp og sykdommer invadert de nye vekstene, som ble spist opp i høyt tempo.
Gossypol er nemlig plantens forsvarsmekanisme overfor potensielle planteetere, og uten giftproduksjon var bomulsplanten sjanseløs. Nettopp dette har forskerne tatt hensyn til i de nye plantene.
Bare i frøet
Rathore og kollegaene brukte teknikker som kan slå gener av, uten å fjerne dem. Dermed kunne de finne en måte å slå av giftproduksjonen i frøene, samtidig som resten av planta fikk holde på som før.
- Det vi har gjort er å bruke teknologien til å selektivt hemme et gen som koder for et enzym som er involvert i prosessen som lager gossypol i frøet, sier Rathore i en pressemelding.
Annonse
Forskerne ser for seg at dette nye trekket kan avles inn i mange av de eksisterende bomullstypene. De antar likevel at det kan ta minst et tiår før de nye variantene kommer i kommersiell produksjon.
"Dette kan være starten på ei utvikling som kan skaffe mat til 500 millioner mennesker i framtida, mener forskerne."
"De nye plantene lager fortsatt gossypol som forsvarer dem mot insekter og andre skapninger, men stoffet finnes bare i små mengder i frøene."
Referanse:
G. Sunilkumar, L. M. Campbell, L. Puckhaber, R. D. Stipanovic & K. S. Rathore, Engineering cottonseed for use in human nutrition by tissue-specific reduction of toxic gossypol, Proceedings of the National Academy of Sciences, 28. november 2006, vol 103, nr 48, s 18054-18059.
