For å ivareta norsk kystlynghei må den svis av med jevne mellomrom – det liker hubroen dårlig. Hvordan kan vi blidgjøre uglene og samtidig beskytte den truede naturtypen?
Det er lettare å fjerne busker og kratt enn store tre. Så viss ikkje vi skal miste jordbruksareal i Noreg til skog, er det viktig å oppdage gjengroing av gamle landbruksområda tidleg.
Det er viktig å ta vare på gener frå gårsdagens burhøns, meiner forskarar. Genane kan ha ein stor verdi for framtidas matproduksjon.
Om vi resirkulerer og tar i bruk husdyrgjødsel der det er behov, kan hele det nasjonale fosforbehovet dekkes, mener forsker.
Mens golferne venter på vår, jobber golfforskerne hardt for å finne ut hvordan gressbanene best kan overleve den norske vinteren.
Noen typer sopp hjelper plantene å ta opp vann og næring. Hvis disse soppene får ekstra gode forhold, kan de ta opp dobbelt så mye fosfor som vanlig. Da trenger ikke bønder å bruke like mye av den allerede begrensede ressursen.
Trebukkene i Norden er en av de best kjente familiene av insekter. Likevel har en ny underart av liten ospebukk blitt funnet. Det mest spesielle er at den ikke liker osp.
Avskoging i Norge gir dobbelt så mye klimagassutslipp som innenlands flytrafikk. Likevel har det ikke blitt mindre skog.
Gummibiter brukt på kunstgressbaner utgjør en stor risiko for miljøet fordi de lett kommer på avveie. Men det finnes flere tiltak for å forhindre dette.
Elvemuslingen sliter på grunn av overfiske og urbanisering. Nå viser en ny studie at klimaendringer også kan skape trøbbel for muslingene.
Flere og flere norske juletreprodusenter satser på fjelledelgran. Men fortsatt mange vil ha den norske julegrana.
Dersom riktig mengde fiskeavfall blir blandet med husdyrgjødsel i en biogassreaktor, vil vi få dobbelt så mye metan enn med gjødsel alene.
Det blir stadig færre insekter som bestøver plantene. Men bøndene kan gi humlene bedre leveforhold.
Hvert fjerde strømbrudd skyldes trær som har falt ned på strømlinjene. Ved å tynne ut ung skog som ligger i nærheten av strømlinjene, kan faren for strømbrudd reduseres.
Milde vintre og mye nedbør gjør jorda bløt, noe som også gjør den sårbar mot tunge skogsmaskiner. Derfor eksperimenterer forskere med nye beltegående maskiner i Norge.
Snøen kan både beskytte og skade jorden om vinteren. Nå har forskere testet hvordan været påvirker jorderosjon.
Vi har fått en kraftig økning av fremmede arter i europeiske skoger – spesielt arter fra Asia. Hvilken effekt har for eksempel mårhunden på norsk natur?
Talet på rundomangrep på vekstar som potet, korn og bringebær har auka betrakteleg i Noreg i seinare år. Denne øydelegg avlingar og utgjer ein trussel for mattryggleiken i framtida.
