(Foto: Shutterstock)

Små bier, store bær

Hva er egentlig det gode liv? spurte Stein Lier-Hansen ved lanseringen av Naturpanelets første globale rapport denne uka. Skal vi klare å ta vare på naturgrunnlaget for fremtidige generasjoner er dette et betimelig spørsmål. Vi klarer det neppe uten å redusere forbruket, og vi må bli mer bevisst på hva som er viktig og bærekraftig.

Jordbær er en del av mitt gode liv. Jeg gleder meg masse til å nyte årets herlige, saftige og velsmakende jordbær. Til dessert, som ny-rørt syltetøy eller som snack – når som helst.

Jordbær bestøvet av insekter blir større og mere smakfulle enn selv-bestøvet jordbær. Dette er gammelt nytt. Men nå har forskerne sett på hvilke insekter som er flinkest; hvem bidrar egentlig mest til store, saftige bær?

Studiet er utført i Canada. Og der, akkurat som hos oss, er de fleste ville bier mindre enn honningbia. Og for å friske opp i hukommelsen: både i Canada og i Norge er honningbia et tamdyr – satt ut i bikuber for å lage honning og pollinere avlinger. Og de ville biene – er nettopp – ville.

En jordbie i blomsten til geitrams. Pollenknappene sees på enden av pollenbærerne. (Foto: Shutterstock)

Forskerne fant at de ville biene ga de største bærene. Særlig var det jordbier (Lasioglossum) og noen markbier som ga gode resultater. Og hør her: de ville biene sørget for 71% tyngre jordbær enn honningbiene! Her snakker vi om økning i avlinger!

Og hva er villbienes triks? Forskerne tror det dreier seg om to ting: størrelse og oppførsel. Villbiene er omkring 5-7 mm lange og kan balansere på pollenknappene uten at disse bøyer seg ned mot arret der hvor befruktningen foregår. Som de beste balansekunstnere kan de samle pollen og suge nektar uten at planten risikerer å befrukte seg selv. Større bier (>10 cm) fikser ikke dette; de bøyder ned flere støvbærere på sin vei.

I tillegg til lett vekt og balansekunst samler villbiene også oftere pollen enn honningbiene som i hovedsak er ute etter nektar. Og mye pollen gir mye pollinering på tvers av blomster.

Forskerne i Canada har kun sett på en jordbærvariant gjennom en sommer, så de tør ikke si at dette gjelder over alt. Men her er nok et eksempel på at naturens skjulte hjelperne er der for oss. Og dette er en av grunnene til at det er så viktig å ta vare på arter for fremtidige generasjoner.

Anne Sverdrup-Thygeson på lanseringen av naturpanelets rapport. (Foto: privat)

Anne, pent pyntet med Insektøkologenes logo, sa på lanseringen av Naturpanelets rapport at vi kan tenke på verden som en vevet hengekøye. Alle klodens arter og deres levesteder er en del av veven, som i sum skaper hengekøya. I den hengekøya ligger vi mennesker. Holdt oppe av naturen og de ressurser, goder og tjenester som den gir oss. Hengekøya fungerer godt om den mister noen tråder. Men om nok tråder forsvinner vil veven kunne rakne.

Villbiene rundt jordbæråkrene er noen av trådene. Og kanskje er deres tråder tykkere enn det vi hittil har trodd? Vi bør definitivt ikke dra de ut av hengekøya, for store, saftige jordbær vil vi fortsatt ha!

Kilder:

https://besjournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1365-2664.13344?fbclid=IwAR0XiBBPzpBpio_SgegsyVig8OSkBlR8yJYIiF2kEuTHun6gU3Ohywrukd8

Powered by Labrador CMS