Soppen vi kaller beltekjuke er en viktige nedbryter av døde trær. (Foto: Rannveig M. Jacobsen)
Soppen vi kaller beltekjuke er en viktige nedbryter av døde trær. (Foto: Rannveig M. Jacobsen)

Samarbeider skogens ryddehjelp?

FORSKEREN FORTELLER: Det gjelder å legge til rette for at insekter og sopp kan jobbe sammen.

Published

Gruppeoppgaver har aldri vært det mest populære på skolen, men vi kommer ikke utenom samarbeid, hverken i hverdagen, i regjering eller i naturen.

Noen samarbeid er faste og godt kjent, som insektenes pollinering av blomster. Andre samarbeid er mer sporadiske eller usikre, som KrF sin støtte til regjeringen. Allikevel kan slike samarbeid være svært viktige, også i naturen.

Samarbeider om ryddejobben

I skogene våre jobber insekter og sopp som ryddehjelp. De sørger for å rydde unna døde trær, ved å bryte dem ned og frigi næringsstoffene til jorda slik at nytt liv kan spire. Nedbrytning er helt grunnleggende i alle økosystem. I bunn og grunn går det ut på at noen organismer spiser døde planter og dyr.

Næringsrikt dødt materiale som åtsler forsvinner på noen dager eller timer. Mer tungt fordøyelig materiale som dødt trevirke forsvinner sakte over flere år, møysommelig tygget og fordøyd av en mengde insekter, sopp og bakterier.

Både sopp og insekter må fly

Oppimot fire tusen forskjellige arter av insekter og sopp har spesialisert seg på å leve i døde trær. De døde trærne er både huset deres og maten deres. Paradoksalt nok betyr dette at de spiser opp sine egne hus. Derfor er de stadig på husjakt. Insektene flyr av gårde og bruker antennene til å lukte seg frem til en ny og passende trestokk. Men hva skal så soppen gjøre?

Soppen kan fly på sin egen måte. Den lager mange millioner bittesmå sporer, som fungerer litt som plantenes frø. Disse sporene blir spredd med vinden i skogen. En heldig spore lander på et passende dødt tre og spirer i den døde veden. En uheldig spore lander langt unna nærmeste trestokk og tørker ut i sola. Det er altså ren og skjær gambling.

Men kanskje kan soppen også fly på en annen, litt mer målrettet måte? For insektene skal jo samme vei. Hvis soppen får klistra noen sporer på en passerende bille, kan den kanskje få haik rett til en passende trestokk. Over årene har både vi og flere andre forskere dokumentert at insektene ofte bærer med seg soppsporer til døde trær. Men har dette noen betydning for hvilke sopp som klarer å vokse opp i den døde veden? Og har dette samarbeidet noe å si for nedbrytningen av døde trær?

Endomychus coccineus, soppmarihøne. (Foto: Rannveig M. Jacobsen)
Endomychus coccineus, soppmarihøne. (Foto: Rannveig M. Jacobsen)

Må haike med insektene

For å finne ut av dette plasserte vi 120 ferske ospestokker i Østmarka og Nordmarka. Det ble mange timer med snekring av bur med fluenetting, som vi brukte til å stenge ute insekter fra en del av stokkene. Vi hadde også stokker uten bur, fritt tilgjengelige for insektene. Spørsmålet var; er det forskjell på hvilke sopp som dukker opp i trestokker med og uten insektbesøk?

Forskernes levende laboratorium. (Foto: Rannveig M. Jacobsen)
Forskernes levende laboratorium. (Foto: Rannveig M. Jacobsen)

Etter et par år tok vi prøver av veden og brukte DNA-analyse til å finne ut hvilke sopp som fantes inni de ulike stokkene. Og jammen var det forskjeller mellom trestokkene vi hadde buret inn og de som lå åpent!

Særlig to arter av vedlevende sopp skilte seg ut; silkekjuke og beltekjuke. Der insektene ble stengt ute var det lite av disse soppene i veden, mens der insektene fikk komme til, var det mye av dem. Silkekjuke og beltekjuke er to viktige nedbrytere av døde trær, og det ser altså ut til at de sliter litt med å komme seg til nye trestokker når de ikke kan haike dit med insekter.

Legg til rette for samarbeid i skogen

Faktisk hadde også nedbrytningen av stokkene gått litt saktere uten insekter. Delvis fordi insektene selv ikke fikk gjort ryddejobben sin, men antageligvis også fordi det var mindre silkekjuke og beltekjuke tilstede. Treig nedbrytning kan i ytterste konsekvens gjøre at mindre næring blir tilgjengelig for levende trær. Dermed kan det påvirke hvor godt skogen vokser.

Så det gjelder å legge til rette for at insekter og sopp kan jobbe sammen. Det er bra både for soppens overlevelse og for å få næring tilbake i kretsløpet så raskt som mulig. Samarbeid lønner seg altså, både for å danne regjering, for å løse oppgaver på skolen og for livets gang ute i våre grønne skoger.

Referanse: Jacobsen, R. M., Sverdrup-Thygeson, A., Kauserud, H., Mundra, S. & Birkemoe, T. . Exclusion of invertebrates influences saprotrophic fungal community and wood decay rate in an experimental field study. Functional Ecology, 2018. DOI: 10.1111/1365-2435.13196