Til nå har både samfunnet og forskerne vært mer opptatt av hvordan vi bekjemper mygg enn hvilken rolle den har i økosystemene i norden. (Foto: yod67 / Shutterstock / NTB scanpix)

Hva skjer med blomster og fugleliv når massevis av mygg blir drept i moderne feller?

SPØR EN FORSKER: – Det er helt nytt at folk tenker på det som negativt at mygg utryddes, forteller myggforsker.

I sommer har flere tatt kontakt med forskning.no i samme ærend:

De har sett myggfeller i bruk eller på nettet som reklamerer med at de kan fjerne blodsugere i et område på flere tusen kvadratmeter.

De spør ikke om hvordan fellene fungerer eller om de virkelig kan være så effektive – de lurer heller på om det kan være bra for blomster, bier og småfugler at myggen blir drept i tusenvis.

Lurer myggen med falsk pust og lukt

Det er første gang forskning.no har fått spørsmål som bunner i omtanke for mygg og rollen til dette insektet i det nordlige økosystemet.

Det er også nytt for forskeren vi snakket med.

Apparatene det er snakk om bruker propangass som de omformer til CO2 og tilsetter et duftstoff.

Resultatet er at de tiltrekker seg blodsugende insekter, som alltid er på jakt etter mennesker og dyr som puster og svetter. Myggen blir sugd opp i en beholder, hvor de dør i løpet av 24 timer.

Noen av fellene bruker også UV-lys for å tiltrekke seg insekter . Da havner også andre insekter og småkryp i fella, ikke bare de som suger blod. Det kan ha enda større effekt på økosystemet.

Myggfella til Martin Jensen står trygt plassert for å trekke til seg mygg og andre blodsugere. Hagen klarer seg fint, ifølge eieren. (Foto: Martin Jensen)

Fornøyd fellebruker har ikke sett tegn til mindre fugler eller planter

Men fungerer disse fellene virkelig like godt som reklamen sier?

– Absolutt, sier Martin Jensen til forskning.no. Han bor på Nærsnes i Buskerud, og har hatt en felle i drift i myggsesongen de to siste årene.

– Du kan faktisk se det når du starter den opp. I et par dager surrer myggen rundt kolba som suger dem inn, sier Jensen.

Fella deres har ikke UV-lys og tar derfor nesten bare blodsugere. De må likevel bytte beholder omtrent én gang i måneden, samtidig som de bytter propantank. Da er fella som oftest ganske full.

– Før vi begynte med denne, kunne du nesten se skyer med mygg når det nærmet seg skumring, forteller Jensen.

Naboen som bor 200 meter unna, har også en felle i drift. Likevel sier Jensen at han og familien ikke har sett noen skadevirkninger på hagen siden myggen forsvant.

Slik ser fella til Jensen ut tre dager etter at den er blitt tømt. Den har allerede klart å fange et par hundre mygg og knott. Edderkoppen Mariann har bodd i tanken siden i vår, og lever i beste velgående. (Foto: Martin Jensen)

– Vi har ikke sett noe galt med planter eller dyr. Faktisk har vi mer fugler rundt i hagen vår nå enn før, selv om det kanskje ikke har noe med dette å gjøre, sier den fornøyde fellebrukeren.

Forskningsmidlene har blitt brukt på å bekjempe, ikke forstå

Men hva sier forskerne? Hva gjør disse fellene egentlig med økosystemet i områdene de blir satt opp? Blir det vanskeligere for planter og fugleliv når blodsugerne forsvinner?

– Det vet vi rett og slett ikke, sier Sondre Dahle, biolog og myggforsker ved Norsk institutt for naturforskning, til forskning.no.

Forskerne våre nemlig vært mer opptatt av noe helt annet enn myggens rolle i naturen.

– Forskningsmidlene har blitt brukt på å bekjempe blodsugende insekter, ikke på å undersøke nytteverdien deres, forklarer forskeren.

Vet ikke hvor viktig myggen er i Norge

Han forteller at det er først nylig at forskerne i vår del av verden har begynt å se på funksjonen blodsugende insekter har i økosystemene de er del av. Derfor har vi heller ikke så mye god, fagfellevurdert kunnskap om myggens rolle i nord.

Men vi vet litt. Vi er helt sikre på at mygg blir spist av andre arter, som fugler og flaggermus.

En studie fra Uppsala universitet viste at myggen besøker 15 ulike plantearter for å suge til seg nektar. Men vi vet likevel ikke nok om hvor viktig myggen er for at plantene blir pollinert.

Det kan endre seg. Ifølge Sondre Dahle er det blitt enklere å gjøre pollineringsanalyser på grunn av nyvinninger i det som kalles DNA-metabarkoding.

– Det at folk begynner å tenke at det kanskje er en negativ effekt av at myggen forsøkes å utryddes, det er en helt ny tankegang, sier Dahle.

Selv om forskerne ikke vet hvordan myggfellene påvirker økosystemene, håper de at myggen som allerede er fanget ikke går til spille.

De oppfordrer dem som allerede har satt opp myggfeller i hagen, på hytta eller i åkeren om å sende dem litt av fangsten. Også de som ikke har myggfeller kan bidra.

Forskerne vil bruke fangsten til å få en bedre kartlegging av hvilke myggarter vi har i Norge i dag.

Powered by Labrador CMS