BILDEGALLERI: Klikk framoverpil øverst til høyre for å gå videre! Dette maleriet av August Cappelen kan gi et bilde av hvordan folk hentet ut tømmeret de trengte rundt 1765. (Bilde: Nasjonalmuseet)
Utsnitt av maleriet av August Cappelen. Slik hentet folk ut tømmeret de trengte rundt 1765. (Bilde: Nasjonalmuseet)
Langt fra hverdagen i skogene var dansk-norske kong Frederik den femte i ferd med å drikke seg i hjel i København. Portrettet er malt av Carl Gustaf Pilo, og viser glansbildet av kongen. (Bilde: Wikimedia Commons)
To år seinere skulle hans psykisk mishandlede sønn Kristian den sjuende ta over tronen. Maleriet av Alexander Roslin fra 1777 forteller lite om hans nervøse sinn. (Bilde: Wikimedia Commons)
Det utsvevende livet ved hoffet i København. (Bilde: Maleri av Kristian Zahrtmann, Wikimedia Commons)

Multimedia: 1765: Hardt arbeid i små kår

Ikke bare maurene brukte skogen mot slutten av 1700-tallet. Livet i Trysiltraktene var hardt, både for mennesker og maur.

De kongelige som styrte Norge, hadde lite med hverdagen i trysiltraktene å gjøre. Annerledes var det for maurdronningen, som snart skulle våkne til liv under restene av en brannherjet skog.

Våren kom. Sola stekte bergrabbene tørre. Fugler sang i lyse kvelder. Jorda tinte. Frø våknet og spirte. (Illustrasjon: Arnfinn Christensen) KLIKK VIDERE PÅ PILEN ØVERST I HØYRE HJØRNE.
Også maurdronninga begynte å røre på seg. Ut av buken tøt glinsende egg.
To uker seinere sprakk eggene. Larver krøp ut. Dronningen fôret dem med mat fra sin egen buk.
Etter tre uker ble larvene til pupper, sammenkrøket nede i mørket sammen med dronningen.
Utenfor ble vår til forsommer, og spirer sprang ut i blomst. Tre uker seinere kravlet de første bleke maurene ut av puppene. Dronningen hadde fått sine første arbeidere. (Illustrasjoner: Arnfinn Christensen)

Ut av egget

Maureggene er omtrent en halv millimeter i diameter, og veier et halvt tusendels gram. De har en klebrig overflate, slik at de kan klumpe seg sammen. Det gjør det lettere å flytte dem samlet, hvis fare truer.

Larvene klekkes etter 14 til 24 døgn. De ser ut som små marker. De feller skinnet rundt tre ganger mens de vokser fra én til fire millimeters lengde.

De første larvene blir fôret med en slags næringsrik spyttlignende væske som dronningen skiller ut. Hun legger også noen spesielle egg som det er meningen at larvene skal spise. Seinere generasjoner av larver får den spyttlignende væsken av andre arbeidere, eller de suger ut væske fra insekter og andre mindre dyr som arbeiderne henter inn til tua.

Noen larver får hår. Hårstråene henger seg fast til hverandre, slik at larvene raskt kan flyttes samlet.

Etter 24 til 27 døgn blir larvene pupper. De ser ut som voksbleke maur med beina og antennene foldet sammen mot kroppen. Etter 13 til 28 døgn til krabber de voksne maurene ut av puppene. Da har det gått 8 til 12 uker siden eggene ble lagt.

Først er mauren helt blek og myk, men etter noen få timer blir den mørkere og får hard hud. Maurene har ikke skjelett inne i kroppen. Huden er skjelettet. Det kalles et eksoskjelett.

Forrige kapittel: Starten

Neste kapittel: 1814 - Et samfunn blir til

Om maur og mennesker

I denne artikkelserien veves to historier sammen – historien om Norges høyeste kjente maurtue og historien om Norge etter 1814.

Hva skiller oss, og hva forener oss?

Del 1:
1814 – En maurodyssé

Del 2:
1765: Hardt arbeid i små kår

Del 3:
1814: Et samfunn blir til

Del 4:
1890: Revolusjon i kommunikasjon

Del 5:
1910: Mauren – en sosialist?

Del 6:
1940: Krig

Del 7:
2000: Nettsamfunn og supersamfunn

Samarbeid om maur

Artikkelserien Om maur og mennesker er et samarbeidsprosjekt mellom forskning.no og Norsk institutt for skog og landskap. 

forskning.no har ansvar for innhold og utforming. Norsk institutt for skog og landskap har bidratt med faglig assistanse og finansiering. 

Powered by Labrador CMS