I Frankrike er det lettere å leve på gaten, fortalte unge afghanere til Thea Rabe. Der kan de jobbe svart og blir ikke sendt tilbake til Norge eller Afghanistan. Bildet er tatt under feltarbeidet i Paris. (Foto: Thea Rabe)
I Frankrike er det lettere å leve på gaten, fortalte unge afghanere til Thea Rabe. Der kan de jobbe svart og blir ikke sendt tilbake til Norge eller Afghanistan. Bildet er tatt under feltarbeidet i Paris. (Foto: Thea Rabe)

Hva skjer med de enslige, unge afghanerne som får avslag på asyl i Norge?

FORSKEREN FORTELLER: Etter et endelig avslag på asyl, får mange unge afghanere hjelp av nordmenn til å reise til andre steder i Europa. Aller helst reiser de til Frankrike.

Published

Den strenge asylpolitikken i Norge gjør at mange unge afghanere får avslag på asylsøknaden etter å ha bodd flere år her i landet. Mange har lært seg godt norsk, har fått venner og begynt på skolen.

Med et endelig avslag på asylsøknaden forteller unge afghanere at de har to valg: vente på tvangsretur fra Norge til Afghanistan eller forlate Norge ulovlig ved å reise videre til andre europeiske land.

I vår intervjuet jeg tolv unge afghanere i forbindelse med min masteroppgave i statsvitenskap. Flertallet fortalte at de fikk hjelp av nordmenn med å reise videre i Europa. Noen fikk økonomisk støtte til reise og opphold i Europa. Andre fortalte at de ble kjørt til ulike steder i Europa.

Felles for alle jeg snakket med, var at de hadde reist til Frankrike, fordi det var der de som irregulære migranter hadde best muligheter for å unngå deportasjon tilbake til Afghanistan. En irregulær migrant er betegnelsen på en person som har ankommet og oppholder seg i et land uten gyldige papirer.

Bakgrunn

Enslige mindreårige fra Afghanistan har de siste ti årene vært den største gruppen av unge asylsøkere som har kommet til Europa. Etter den såkalte migrasjonskrisen i 2015, har norske myndigheter satt i gang restriktive tiltak, spesielt rettet mot afghanere. Gjennom økt bruk av midlertidig oppholdstillatelser og fjerning av rimelighetsvilkåret for tilbakesending til Afghanistan, er Norge nå det landet i Europa som tvangsreturnerer flest asylsøkere til Afghanistan.
(Brekke & Staver, 2018)

Får hjelp av nordmenn

En generell tendens som jeg oppdaget, var at de unge afghanerne hadde et sosialt nettverk som påvirket hva de valgte å gjøre etter å ha fått endelig avslag i Norge.

Et særlig interessant funn var at dette nettverket også inkluderte nordmenn som av humanitære årsaker ønsket å hjelpe dem. De fikk hjelp til reisen, i tillegg til økonomisk støtte. Nordmennene satte dem også i kontakt med andre som kunne gi dem hjelp.

De unge afghanerne fortalte at hjelpen de fikk fra nordmenn de kjente, bidro til at de unngikk tvangsutsendelse til Afghanistan.

Migrasjonsforskning har tidligere vist at sosiale nettverk har stor betydning for migrasjon. At slike nettverk inkluderer statsborgere i land hvor migranter søker asyl, har derimot ikke fått stor oppmerksomhet. Det vi kaller migrasjonsnettverk bør derfor forstås som mer enn kun relasjoner mellom migranter.

Ulike syn på om afghanere har rett på asyl

Afghanerne jeg intervjuet, hadde alle valgt å dra til Paris. Det var hovedsakelig tre grunner til at Frankrike var et ønsket reisemål.

Den første årsaken var at Frankrike anerkjenner, i stor grad, afghanere som flyktninger.

I 2017 fikk 83,1 prosent av alle afghanere som søkte asyl i Frankrike opphold. Til sammenligning fikk 35,7 prosent av afghanere som søkte asyl i Norge i 2017, opphold.

Frankrike har heller ikke fjernet rimelighetsvilkåret, slik som Norge har gjort.

Dette vilkåret gjorde at enslige mindreårige ikke ble sendt hjem fra Norge til internflukt, men heller fikk oppholdstillatelse. I dag får de avslag på asylsøknaden, fordi rimelighetsvilkåret er opphevet.

I praksis betyr det at Frankrike har høyere krav til å tvangsreturnere asylsøkere til Afghanistan sammenlignet med Norge. Dette ga håp til de unge afghanerne jeg snakket med. Som noen av de intervjuede sa: «Frankrike forstår Afghanistan», «Norge liker bare syrere».

Blir ikke sendt tilbake til landet hvor de først søkte asyl

Paris var også et ønsket reisemål fordi mange opplevde å få behandlet asylsøknaden sin i Frankrike, til tross for at de allerede har søkt asyl i et annet land. Dublin-avtalen, som skal sikre at ingen søker asyl flere ganger innenfor Schengen-området, fungerte ikke ifølge de jeg intervjuet.

I Dublin-avtalen skal alle som søker asyl i et Schengen-land bli registrert med fingeravtrykk. Dersom du søker asyl i et annet land vil fingeravtrykkene dine avsløre hvilket europeisk land du har søkt asyl tidligere og du vil bli sendt tilbake dit.

De unge afghanerne fortalte at det var tilfeldig dersom fingeravtrykkene ble gjenkjent eller ikke.

«Jeg tror de vet at jeg har vært i Norge, men de velger å ikke finne fingeravtrykkene mine», fortalte en av dem.

Av tolv jeg intervjuet, hadde fire opplevd at fingeravtrykkene ikke ble gjenkjent, noe som førte til at de fikk opphold som asylsøkere og etterhvert flyktninger i Frankrike.

Mulig å leve i Frankrike

Den tredje årsaken til at de unge afghanerne hadde dratt til Frankrike var deres mulighet til å leve der. Flere fortalte at de kunne jobbe svart, og at de kunne leve på gaten uten å bli tvangsreturnert til Norge eller Afghanistan.

Hjelpeorganisasjoner i Frankrike var tilstede med mat og tilbød fri rettshjelp til de som ønsket det. De unge afghanerne fortalte at det var lettere å være irregulær migrant og flyktning i Frankrike enn i andre europeiske land.

Sammenlignet med Spania, kunne en ung afghaner fortelle, var ikke det franske politiet voldelige. Det hadde han opplevd i Spania, der han regelmessig ble banket opp av spansk politi.

Afghanerne fortalte også at de kunne overleve i Frankrike som nyankomne asylsøkere, eller som migranter uten gyldige papirer, fordi de hadde det sosiale nettverket med nordmenn. Flere fortalte at de fikk økonomisk støtte til mat og bosted. De fortalte at de fremdeles hadde kontakt med norske venner som de fikk støtte av.

Streng asylpolitikk fører til sivil ulydighet

Et Europa med åpne grenser og interne stridigheter om ulik nasjonal asylpolitikk, fører til migrasjon av asylsøkere med avslag. Uten grensekontroll mellom Schengen-land, og stadig økt fokus på å kontrollere de ytre grensene av Europa, som i Middelhavet og i Øst-Europa, vil asylsøkere med avslag i et europeisk land dra videre innenfor Schengen.

Aller helst vil de dra dit de får mulighet til å registrere seg som asylsøker, og dernest vil de dra dit hvor de best kan overleve uten oppholdstillatelse.

Intervjuene med de unge afghanerne tegner også et bilde av en reaksjon på Norges strenge asylpolitikk som sjeldent blir omtalt. Restriktiv asylpolitikk i Norge fører til sivil ulydighet blant nordmenn som ønsker å hjelpe unge afghanere.

Dette er et funn som både oppmuntrer til en ny forståelse av migrasjonsnettverk og som sier noe om hvordan vanlige mennesker i Norge reagerer på en restriktiv asylpolitikk.

Referanse:

Thea Næs Rabe: The determinants for secondary migration of rejected asylum seekers within the Schengen area. Masteroppgave i statsvitenskap, Universiteit van Amsterdam, 2018. Sammendrag.