Den vanskelige integrasjonen

Svenskene mener Sveriges integreringspolitikk er mislykket, i følge en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Både i Sverige og Norge står integrering av innvandrere høyt på den politiske agendaen. Svenske myndigheter har i ti år forsøkt å få til integrasjon på arbeidsmarkedet.

Har forsøkene vært vellykket?

- Nei, i følge forskerne Jan-Paul Brekke og Tordis Borchgrevink fra Institutt for samfunnsforskning, som har sett på hvordan man diskuterer integrasjon av innvandrere på arbeidsmarkedet i Sverige.

- Et hovedfunn er at det er bred enighet i Sverige om at den svenske integreringspolitikken er mislykket, sier forsker ved Institutt for Samfunnsforskning, Jan-Paul Brekke.

Resultatene er publisert i rapporten “Talking about integration. Discourses, alliances and theories on labour market integration in Sweden”.

Forskjeller mellom Sverige og Norge

- Den politiske diskursen på dette feltet har vært ganske annerledes i Sverige enn i Norge forteller Brekke.

- For eksempel har et sterkt syn vært at diskriminering er den dominerende årsaken til problemene med integrasjon. Et slikt syn eksisterer knapt i Norge.

- Dette synet fikk dominere integrasjonsdebatten i lang tid. Problemet med å legge alt fokus på diskriminering kan være at det legger en demper på muligheten for å snakke om problemer knyttet til innvandrergrupper, hevder Brekke.

"Jan-Paul Brekke"

En annen forskjell mellom de to nabolandene er at man bare har et lite innvandrerkritisk parti på høyresiden i politikken, mens vi i Norge har Fremskrittspartiet.

Etter å ha hatt vanskeligheter med å bli hørt i den offentlige debatten de siste årene ser Sverigedemokratene nå ut til å få ytret seg stadig oftere.

Dette partiet mener at de som kommer til Sverige bør bli så like den svenske majoritetsbefolkningen som mulig. Men denne ytterposisjonen er ikke typisk for debatten i Sverige. Den er i stedet preget av det mange ville karakterisere som “politisk korrekthet”.

Frykt for stigmatisering

- Svenskene er i større grad enn nordmenn redde for å knytte feil til innvandrergrupper av frykt for å bli stemplet som rasister, sier Brekke.

- Man har for eksempel sluttet å bruke begrepet innvandrer og andre generasjons innvandrere når man diskuterer disse spørsmålene i Sverige. Dette har blitt erstattet med henholdsvis utenlandskfødte og de innvandrete.

- Denne frykten for å stigmatisere kan være positiv i den forstand at man unngår stigmatisering, men den kan også hindre at man tar tak i problemer med innvandrergrupper som kunne ha vært diskutert i den svenske offentligheten, og forsøkt løst av svenske myndigheter, fortsetter Brekke.

Fire tilnærminger

I rapporten beskriver Brekke og Borchgrevink hovedtilnærmingene til dette fenomenet i nær fortid og i dagens Sverige. Dette gjøres ved å presentere fire ulike diskurser på temaet integrasjon på arbeidsmarkedet.

Disse har fått betegnelsene den sosialliberale diskursen, den sosialdemokratiske diskursen, diskursen om strukturell diskriminering og til sist assimileringsdiskursen. I tillegg blir en femte posisjon diskutert, nemlig en kritisk humanistisk.

Til disse posisjonene hører bestemte oppfatninger om årsakene til ulikhetene, hvilke tiltak som bør iverksettes, men også hva som vil være den ideelle situasjonen for samkjøringen av majoritet og minoritet.

Mer kritikk mot innvandrergrupper

Brekke har sammen med kollega Tordis Borchgrevink tatt utgangspunkt i intervjuer og studier av dokumenter når de i rapporten beskriver og analyserer de forskjellige posisjonene, diskusjonene og underdiskusjonene som foregår i Sverige.

Spesielt har de to ISF-forskerne sett etter uoverensstemmelser i bruken av begreper, hvordan forskjellige aktører ser på situasjonen i arbeidsmarkedet, underliggende årsaker og mulige løsninger.

- Etter fjorårets valg, som den borgerlige koalisjonen gikk seirende ut av, har den sosialliberale diskursen vært dominerende i Sverige.

- Den nye integrasjons- og likestillingsministeren fra Folkpartiet, Nyamko Sabuni, som opprinnelig kommer fra Burundi, har tatt tak i en del av disse problemene, og vi ser nå at mer kritikk blir ytret, også mot innvandrergrupper i Sverige, avslutter Brekke.

Lenke:

Rapporten kan lastes ned på www.samfunnsforskning.no

Powered by Labrador CMS