Vi hadde grudd oss til den hele livet. Sjetteklassesprøyta. Den mest beryktede vaksinen i verden. Det hadde gått gjetord om ulidelig smerte, forsmedelig dåning og pestaktige byller helt siden førskolen, og sprøytespissen vokste seg lengre år for år.

Til slutt var den blitt så lang at nåla gikk inn i den ene skuldra og ut av den andre. Dagen sprøyta skulle settes, var vi så skrekkslagne at vi gjerne prøvedånte litt allerede ved frokosten. Og det var kanskje like greit, viser det seg, 20 år etter.

Et team fra Ohio State University vaksinerte nylig to grupper gnagere, hvor dyra i den ene gruppa var rolige, mens de andre var en smule oppskjørtet. Mange måneder senere viste det seg at vaksinen virket best på nervebuntene.

- En kort periode med stress samtidig med en vaksinasjon kan forsterke immunsystemets langtidsminne, sier Firdaus Dhabhar, som leder forskningsprosjektet.

Bra med kortvarig stress

Stress påvirker immunsystemet. Flere grupper ved Ohio State University forsker i saken, og har konkludert med at kronisk stress kan gjøre immunforsvaret mye svakere. Litt småstress, derimot, kan se ut til å ha stikk motsatt effekt.

- Kanskje det er en form for forberedelse på mulige skader? spekulerer forskerne. For å finne ut mer om fenomenet, testet de hvordan stress kunne påvirke vaksiner.

En vaksine inneholder et fremmed stoff som immunforsvaret reagerer imot. Stoffet blir oppdaget og registrert en gang for alle, og spesielle celler i blodet husker hvordan inntrengeren ser ut.

Neste gang den prøver seg på kroppen, blir den gjenkjent og uskadeliggjort på flygende flekken.

Men hvor godt vaksinen virker, avhenger av hvor sterkt kroppen reagerer på stoffet ved første møte. Og det er her stresset kommer inn.

Husker bedre

Dhabhar og kollegaene gav to grupper mus en injeksjon av keyhole limpet hemocyanin (KLH), et stoff som utløser en immunreaksjon. I den ene gruppa hadde musene fått være i burene sine helt til sprøyta skulle settes.

Musene i den andre gruppa måtte derimot tilbringe to og en halv time i et fremmed bur av ståltråd, før de endelig fikk stikket. Dette gav dem en kort periode med moderat stress, omtrent som ubehaget du føler ved tanken på ei forestående sprøyte.

Ni måneder senere gav forskerne de vaksinerte dyrene en liten dose KLH i øreflippen for å se om immunforsvarene husket stoffet. Da viste det seg at musene som hadde vært stresset i vaksineøyeblikket, fikk en mye kraftigere gjenkjenningsreaksjon.

Det virker rett og slett som om immunforsvaret til disse dyrene hadde en bedre hukommelse, som stablet en større og sterkere reaksjon på beina. Og det etter hele ni måneder, som er en stor del av livstida til ei mus.

Mulighet for mennesker?

Grunnen til av vaksinen virket bedre, er antageligvis at immunsystemet var mer på hugget etter et par timer med stress. Dermed la det spesielt merke til det fremmede stoffet i sprøyta.

Og selv om det er stor forskjell på mus og menn, håper forskerne det kan være mulig å finne lignende mekanismer hos oss mennesker.

- Vi håper dette studiet kan danne et grunnlag for metoder som kan stimulere eller simulere en naturlig stressreaksjon i situasjoner som vaksinasjon, sier Dhabhar.

Når det gjelder situasjonen med sjetteklassesprøyta, trenger han imidlertid ikke å bekymre seg. Den er fiksa allerede.

Referanse:

F. S. Dhabhar & K. Viswanathan, Short-Term Stress Experienced At The Time Of Immunization Induces A Long-lasting Increase In Immunological Memory, American Journal of Physiology - Regulatory, Integrative and Comparative Physiology, May 12, 2005.

Lenke:

Sammendrag av rapporten