Den viktige svettelukta

Kvinner oppfatter svettelukt bedre enn menn, og menns svettelukt er vanskeligere å kamuflere. Amerikanske forskere mener derfor at mannesvette inneholder biologisk informasjon som kvinner bruker når de er på leting etter en make.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"De siste årenes forskning på svette tyder på at kroppslukt ikke bare er noe vi må passe på å bli kvitt, men at det er en viktig del av det å omgås det motsatte kjønn. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

Fakta om svette:

Svetting er en naturlig prosess og er en mekanisme som kroppen bruker til å opprettholde mest mulig stabil temperatur.

Vi har to typer svettekjertler, de apokrine kjertlene som finnes rundt områder med hårrøtter, som i hodet, armhulene og skrittet, er de som produserer kroppslukt, mens de ekrine svettekjertlene finnes over hele kroppen og er viktige for å regulere kroppstemperaturen.

Grunnen til at svetten fra de apokrine kjertlene lukter, er at den inneholder fett som brukes som drivstoff av bakterier på huden. Det er nedbrytingen av dette fettet som skaper svettelukt.

Dersom du plutselig merker en markant forandring i svettingen din, eller opplever nattesvette uten noen opplagt grunn, kan det være fornuftig å kontakte en lege.

Økt svetting kan blant annet forårsake bakterielle infeksjoner, særlig rundt hårsekkene.

Lenke: Pasienthåndboka

I studien ved Monell Chemical Senses Center i Philadelphia ble deltakerne bedt om å rangere ulike prøver med underarmsvette, både for seg selv og i kombinasjon med andre dufter.

Svetten som deltakerne luktet på var tatt fra frivillige i laboratoriet ved Monell-senteret.

Kvinnene vanskeligst å lure

Svettelukten alene luktet like sterkt for både menn og kvinner, men i kombinasjon med en annen duft, var det helt klart kvinnene som var vanskeligst på lure.

Bare 2 av de 32 duftene kamuflerte svettelukta for kvinner, mens menn lot seg lure av hele 19 av duftene.

"Menns svette er vanskeligere å skjule, og kvinner oppfatter svettelukt lettere enn menn, i følge forskerne. (Illustrasjonsfoto: www.clipart.com)"

Ikke bare er kvinner bedre på svettelukting, men menns svettelukt er også vanskeligere å kamuflere.

Selv om menn og kvinners underarmsvette lukter like sterkt var det bare 20 prosent av duftene som reduserte intensiteten på mannesvetten, mens over 50 prosent gjorde det samme med kvinnesvetten.

Svetteforskningens fremskritt

Forskning på svettelukt er utrolig nok et forholdsvis populært felt, og de siste årene har det kommet frem mange resultater som antyder at vi ikke har hevet oss så høyt over dyreriket som vi kanskje trodde.

Forskere ved University of California viste for et par år siden at bare et sniff av kjemikalien androstadienone, som finnes i menns svette, kan føre til hormonforandringer hos heteroseksuelle kvinner.

Både hjerterytmen og blodtrykket økte, og kvinnene ble opphisset. Både rotter, møll og sommerfugler bruker samme teknikk for å tiltrekke seg det motsatte kjønn.

Tidligere i år la forskere fra Rice University frem resultater som viser at mennesker kan kommunisere frykt gjennom svetten. Mange dyr skiller ut kjemikalier for å advare flokken sin mot farer, og denne studien antyder at mennesker gjør det samme.

Et forskningsprosjekt fra 2003 viser også at mannesvette har tydelige psykiske og fysiologiske effekter på kvinner.

Svetten kan gi bedre humør og redusere anspenthet, og har også en direkte innvirkning på utskillingen av hormoner som bestemmer tidspunkt og varighet på menstruasjonssyklusen.

Lenker:
Charles J. Wysocki et al., Cross-adaptation of a model human stress-related odour with fragrance chemicals and ethyl esters of axillary odorants: gender-specific effects, Flavour and Fragrance Journal, April 2009

Pressemelding fra University of California, Berkeley, om mannesvette og kvinnelige hormoner

Pressemelding fra University of Pennsylvania om feromoner i mannesvette

Wen Zhou og Denise Chen, Fear-Related Chemosignals Modulate Recognition of Fear in Ambiguous Facial Expressions, Psychological Science, Januar 2009

Powered by Labrador CMS