Disse indiske myntene fra 1946 hører til den britiske regjeringens siste serie av mynter før India ble selvstendig. (Foto: World Coin Gallery)

Hvorfor er mynter runde?

«Jeg vil gjerne vite hvorfor mynter er runde og ikke firkantede eller trekantede», skriver Rasmus på åtte år.

Helle Horsnæs er leder av Myntsamlingen ved Nationalmuseet i København. Hun innrømmer straks at dette er et godt spørsmål som det ikke finnes noe entydig svar på.

Det finnes nemlig ingen regel som sier at mynter må være runde.

– Det skyldes nok en tradisjon som vi har holdt på fra myntenes tidligste historie og frem til i dag. De første myntene vi kjenner til, var runde, og de var sannsynligvis inspirert av seglene som folk presset ned i voks når de skulle forsegle dokumenter. Seglene var nemlig også som regel runde, sier Horsnæs.

Nå er ikke alle mynter runde, men mer om det senere i artikkelen.

Eldste mynt er 2600 år gammel

For 2600 år siden så de første myntene dagens lys i Lydia, det vil si det som i dag er det vestlige Tyrkia.

Disse myntene var tjukke, nesten helt runde og laget av en naturlig legering av gull og sølv som kalles elektrum.

Myntene ble preget ved at de som lagde dem, tok en klump gull eller sølv og la den mellom to metallstempler med et mønster eller symbol inngravert. Så banket de på stemplene med en hammer.

– Samtidig ble gullklumpen flatere og formen rund, noe som kanskje også er en del av forklaringen på hvorfor mynter tradisjonelt er runde, sier Helle Horsnæs.

Disse myntene fra Lydia er fra begynnelsen av 500-tallet. Mynten til venstre er påtrykt et løvehode og en skinnende sol. (Foto: CNG)

Mynter ble laget på samme mange hundre år

Denne måten å lage mynter på har faktisk ikke endret seg så mye.

Dette er tidlige greske mynter på størrelse med knappenålshoder. En mynt veier ikke mer enn 0,05 gram, men den har likevel plass til profilen av guvernøren. (Foto: CNG)

De brukte samme metode for å lage de første danske myntene i Ribe 1400 år senere under Harald Blåtanns regime.

Svein Tjugeskjegg, konge i Danmark, som ifølge Wikipedia også i 14 år hevdet overherredømme i Norge, innførte i år 995 tradisjonen med å avbilde kongen på myntene.

Norges mynthistorie begynner med Olav Tryggvason, som var konge fra 995 til 1000. Da kom det sølvpenninger etter gammelengelsk forbilde, ifølge Store norske leksikon.

De største endringene i måten å lage mynter på skjedde først på 1800-tallet, da myntmakerne gikk fra hammer til skrutvinge. På 1900-tallet tok dampkraft over, og Danmark var blant de første landene dette skjedde i.

I dag blir mynter laget ved hjelp av lufttrykkspresser som går på strøm.

Mynter på størrelse med knappenålshoder

Det har også vært endringer i hva mynter er laget av.

De første myntene ble laget av edelmetaller, og myntene hadde samme verdi som den mengden gull eller sølv de var laget av. Det vil si at jo større myntene var, jo mer var de verdt.

Derfor var ikke alltid myntene så praktiske. Folk kunne for eksempel ikke kjøpe et brød for en stor gullmynt.

– Noen steder, for eksempel i Hellas, forsøkte folk å lage sølvmynter på størrelse med knappenålshoder, men det var ikke så praktisk, forteller Horsnæs.

Det er ikke noen regel som sier at mynter må være runde. Her er det en samling av gamle kinesiske mynter i ulike former og farger. (Foto: TonyV3112 / Shutterstock / NTB scanpix)

Derfor begynte de i stedet å lage såkalte kredittmynter – det vil si mynter som er verdt mer enn metallverdien. Dermed kunne de lage mynter i andre metaller enn gull og sølv, og det var praktisk i dagliglivet.

– Det er et veldig viktig skifte i myntenes historie. Myntene gikk fra å ha en virkelig verdi til å ha en verdi som myndighetene fastsatte, sier Horsnæs.

Danmark var sent ute

Her har vi så den trekantede to-dollaren fra Cook Island, et selvstyrende territorium under New Zealand. Faktisk i selskap med en 12-kantet 5-dollar og en 1-dollar som avviker helt fra den tradisjonelle myntformen. (Foto: Faerie ixi)

Kredittmyntene ble først laget av en kobberlegering som minner om bronse.

De første kredittmyntene historikere kjenner til, stammer fra det femte århundret før vår tidsregning, og de ble laget i de greske bystatene.

Danmark begynte med dette på 1400-tallet etter at de offisielle sølvmyntene gjennom årene hadde mistet verdi fordi sølvet ble blandet med andre metaller.

Til slutt ga det ikke mening at de hadde en verdi basert på mengden av sølv, og man gikk over til å bruke mynter fra andre land, før altså kredittmyntene kom i produksjon.

– Det skjedde etter utenlandsk forbilde, med flere forskjellige mynter, forteller Horsnæs.

Et spørsmål om tillit

Problemet med kredittmynter er imidlertid at det krever tillit til myndighetene.

Det fungerer ikke hvis du kan kjøpe et hus for en skilling den ene dagen og bare et brød den neste.

Myndighetene må også ha autoritet til å straffe falskmyntneri.

– Falskmyntneri blir straffet hardt fordi det utfordrer autoriteten til myndighetene, forklarer Horsnæs.

Den 12-kantete mynten fra Storbritannia er preget i 2016 og påtrykt profilen av dronning Elizabeth 2. på den ene side. (Foto: Stopped_clock / Shutterstock / NTB scanpix)

Alle mynter er ikke runde

Mange land har gjennom tidene forsøkt seg med mynter i alle mulige former.

For eksempel utstedte Frederik Iii i 1648 firkantede mynter. Det dreide seg om spesialdaler av sølv og dukater av gull.

Selv i dag har noen få land mynter som ikke er runde. Det gjelder blant annet Cook Island, som blant annet har trekantede to-dollar, mens folk i Storbritannia betaler varene sine med en 12-kantet pundmynt.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS