Bedre kontroll med flommen

Oversvømmelser i byområder skyldes vanligvis problemer med avløpssystemene. Men beredskapen kan forbedres.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"En februardag i 1999 gikk omtrent alt galt i Ila i Trondheim: Hus ble rammet av oversvømmelse, avløpsvann slapp urenset ut til elver og fjord - og hygienisk var det ikke heller når kloakken gikk omvendt vei gjennom klosettet."

Det underjordiske avløpsnettet i Norge er ca 70 000 km langt. Men store deler av det er dårlig vedlikeholdt. Det medvirker hvert år til store flomskader i kjellere og lagre. I urbane strøk er det nemlig ikke flom i elver og vassdrag som forårsaker flest oversvømmelser, men problemer med overvann og avløpssystemer. Bare bygningsskader etter oversvømmelser i byområder koster norske forsikringsselskaper mange hundre millioner kroner i året.

Problemet vil trolig øke: Endringer i klimaet tyder på at vi kan vente oss mildere vintre i framtida. Store nedbørsmengder og gjentatte smelteperioder om vinteren vil øke presset på ledningsnettet ytterligere.

Avløpsteknikken i byer skal sørge for hygienisk betryggende forhold, redusere fare for oversvømmelser, og beskytte følsomme vassdrag mot skadelige utslipp. Mellom en halv og én prosent av landets ledningsnett fornyes hvert år. Det koster mellom 3 000 og 5 000 kroner per meter. Årlige fornyelseskostnader kan altså fort bli et par milliarder kroner. Da er det viktig å vite hvor på nettet arbeidet bør prioriteres.

Forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Sintef deltar nå i et stort EU-prosjekt som tar for seg rehabilitering av avløpsledninger.

Finner og tolker feil

Et avløpsnett må ha en viss kapasitet for å kunne ta unna store nedbørsmengder. Det mest vanlige når en skal kontrollere kapasiteten av det nettet som finnes, er å lage datamodeller som tar utgangspunkt i hvordan nye ledninger oppfører seg. Slike beregninger blir imidlertid ikke bare upresise - de gir også for optimistiske resultater. Gamle avløpsnett har nemlig en god del feil. Defektene oppdages først ved stor nedbørsbelastning, men da er det for seint å sette inn tiltak.

Feil på ledningsnettet oppdages ofte ved hjelp av videoinspeksjoner. Forskerne har nå utviklet nye metoder for å tolke de feilene som blir oppdaget. De tar med i betraktningen langt flere faktorer enn før, for eksempel gamle ledningers ruhet, helning og tverrsnitt. Dermed kan den virkelige kapasiteten beregnes. Slike undersøkelser viser at faren for flom ofte kan være større enn det man tidligere har antatt. Det gjør forskerne bedre i stand til å forutsi hvor ledningsnettet bør rehabiliteres.

Kommunene dårlig forberedt

- Vi har fått en oversikt over hvor godt kommunene er forberedt på oversvømmelser, om de har kartlagt flomproblematikken, og om de har en strategi for å takle hyppige oversvømmelser, sier forsker Axel Kønig ved Sintef og professor Wolfgang Schilling ved NTNU.

Det har vist seg at kommunene er dårlig forberedt på oversvømmelser. Knapt noen har en oppdatert oversikt over avløpsnettet, og slett ikke hvilke vannmengder avløpsnettet tåler. Forskerne anbefaler hydrologisk og hydraulisk modellering av avløpssystemer. Dette brukes i svært liten grad I kommunene i dag.

Powered by Labrador CMS