Det rykker i armer og ben akkurat i det du skal sovne. Er det feilsignaler i hjernen eller skal vi passe oss for ville dyr?

Hvorfor rykker vi til når vi sovner?

Det er et merkelig fenomen. Det rykker i ben og armer når vi er i ferd med å sovne.

Slike rykninger kan forstyrre deg eller irritere deg. Men de har ingen praktisk funksjon. Så hvorfor skjer det da?

Forskerne har flere teorier.

En teori er at rykningene var nyttige for menneskene en gang i tiden.

For titusener av år siden levde mennesket tettere på naturen. Da kan rykket ha vært viktig for at vi overlevde.

Du må ikke sove!

Se for deg et menneske som småsover ved et leirbål. Ville dyr lusker rundt i mørket. Hvis mennesket sovner skikkelig og går inn i dyp søvn, så er det veldig farlig.

– Rykningene kan ha fungert som et faresignal. De ga beskjed om at det var viktig at man ikke sovnet, sa Børge Sivertsen i et intervju med forskning.no. Da jobbet han som søvnforsker ved Haukeland universitetssjukehus.

– Rykkene har kanskje hatt en evolusjonær funksjon i å øke sjansen for overlevelse, altså hindre at man gikk fra slumring til dyp søvn, sa Sivertsen.

Han fortalte at alle har slike rykninger når de skal sovne. Noen av oss rykker masse, andre lite, mens andre igjen merker ikke noe særlig til dem.

Selv om rykningene kan være plagsomme for noen, er de ikke farlige.

Humper i veien

En annen forklaring er at rykningene er små humper på veien mot søvnen. Når vi sovner, går hjernen fra full aktivitet til lavere aktivitet. Da kan det hende hjernen vår bommer litt.

Janne Grønli forsker på hvordan hjernen fungerer både når vi sover og er våkne.

– Flere områder i hjernen går gjennom en komplisert prosess når vi skal sove. Bare noen små feilsignaler mellom nerveceller kan oppleves som de velkjente rykningene, fortalte Grønli i et intervju. I dag jobber hun ved Universitetet i Bergen.

Om dagen sender nerveceller i hjernen vår ut signaler til kroppen om at vi er våkne. Når vi skal sovne, må disse nervecellene roe seg ned. Da overtar den delen av hjernen som styrer søvn og sender sovesignaler.

Da kan det går litt galt. Feil signaler kan bli fyrt av.

Barn rykker mest

Når hjernen går over i søvnmodus, må noen nerveceller roe seg ned. Det er de nervecellene som sender ut signalstoffer om at vi skal være våkne.

– Vi kan oppleve rykninger akkurat når hjernen går fra slumring til søvn, hvis våkensystemet blir aktivert igjen et lite øyeblikk, før søvnen stabiliseres, fortalte Grønli.

Hun mener at begge teorier kan stemme. Det kan jo hende at hjernen vår er bygd slik fordi det var en fordel for forfedrene våre som levde blant farlige dyr.

Men det er en ting som svekker leirbål-teorien. Det er barn som har de kraftigste rykningene når de skal sove. Og det var ikke barn som holdt vakt ved bålet og måtte passe på at de ikke sovnet for dypt.

Kilde:

Artikkelen Hvorfor rykker vi til når vi sovner? skrevet av Andreas R. Graven, publisert på forskning.no

Støtte til hjernen

Sammen med Hjernerådet har UNG.forskning.no fått støtte fra Stiftelsen Dam for å lage artikler og videoer om hjernen.

Les flere artikler her.

Powered by Labrador CMS