Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det foregår saker og ting inne i hodene på hvite folk når de snakker med mørkhudede medmennesker. Skal man tro ny amerikansk forskning kan anstrengelsene for ikke å virke rasistisk gjøre hjernen til blekansiktene helt utslitt.
Forskerne fra Dartmoth College i New Hampshire undersøkte hva som foregikk i hjernen til hvite amerikanske studenter da de møtte sorte mennesker. Det viste seg fort at hjernen jobbet overtid, og aktiviteten var tydeligvis temmelig slitsom.
Etter en samtale med en mørkhudet person ble blekingene nemlig vesentlig dårligere til å løse tenkeoppgaver, og det så ut til at problemene økte jo mer raseoppmerksom de hvite var.
Hvordan måle raseoppfattelse?
Det er ikke videre politisk korrekt å ha fordommer mot mennesker med en annen hudfarge, og dermed er det vanskelig å måle hvor fordomsfulle folk egentlig er.
Forskerne brukte en datatest hvor 30 hvite studenter skulle assosiere sorte og hvite ansikter med positive eller negative konsepter. De som brukte lang tid på å forbinde hvite personer med negative konsepter og sorte folk med positive, fikk høye fordomsverdier. (Og er du overbevist om at du ville ha blitt skrikende nøytral i en slik test, kan du jo bare ta den . Andre festlige fordomstester finner du hos Implicit Association Test, Harvard og Tolerance.org)
Kikket på hjernen
Etter å ha målt hvor oppmerksom studentene var på raseforskjeller, tok forskerne en titt på hva som skjedde på innsida av skallene da sorte og hvite møttes.
Avansert måleutstyr holdt øye med hjernene mens forskerne viste fram bilder av mørkhudede og bleke mennesker. Da de mørke ansikter dukket opp, fyrte hjernen opp områdene som styrer kontrollen av tanker og oppførsel. Hvite fjes ga ingen reaksjon.
I et annet eksperiment skulle studentene løse hjernetrimoppgaver etter å ha diskutere et kontroversielt tema med et menneske de ikke kjente. De fleste som snakket med en mørkhudet person før oppgaven, gjorde det mye dårligere enn de som pratet med en bleikis. Unntaket var de studentene som scoret lavt på raseoppmerksomhetstestene.
Ikke mål på rasisme
Jennifer Richeson som leder studiet innrømmer at hun ble ganske overasket over resultatene, og mener det er viktig å prøve å finne ut hva som egentlig skjer, melder New Scientist.
- Hvis vi kan forstå de underliggende mekanismene, kan vi kanskje gjøre noe for å påvirke dem, sier hun.
Men forskerne understreker at metodene i undersøkelsen ikke er noe rasistometer som måler hvor fordomsfulle folk er.
- Hjernene prøver å undertrykke eller kontrollere noe, men vi vet ikke hva, sier Richeson. Det kan være følelser eller tanker som dukker opp. Eller det kan rett og slett være anstrengelser for å ikke begå noen bommerter.
Og det siste høres jo ikke så verst sannsynlig ut. De fleste av oss er kanskje litt redd for at vi har en skjult rasist i magen, og er livredde for at noen skumle tanker skal dukke opp. Og det gjør de så klart. Bare prøv dette lille eksperimentet: Gå for eksempel inn i ei kirke og bli der i 15 minutter med den ambisjon å ikke tenke på sex, vold eller banneord. Velkommen til tvangstankeland.
Ikke rart man blir sliten.
Referanse:
Annonse
J. A. Richeson, A. A. Baird, H. L. Gordon, T. F. Heatherton, C. L. Wyland, S. Trawalter & J. N. Shelton, An fMRI investigation of the impact of interracial contact on executive function, Nature Neuroscience online, 16 November 2003, doi:10.1038/nn1156
