Mens andre pattedyr ofte bruker urin for å markere hvor de har vært, satser skogmusa på å lage små landemerker av løv og kvister og annet som måtte ligge og slenge.

- Ingen trodde at mus ville være oppfinnsome nok til å bruke navigasjonsintrumenter, sier biologen Pavel Stopka ved Univerzita Karlova i Praha til bladet Nature. Han får støtte fra sin britiske kollega David Macdonald ved Oxford-universitetet.

Når skogmus skal ut og gå

Skogmus bor i åker og eng. Dette er steder som gjerne er såpass flate at det kan være vanskelig å finne tilbake til redet, steder det er mat - eller unngå steder det ikke er så lurt å gå når man er en liten mus.

Derfor bruker skogmusene bunter med blader og kvister som små varder de kan orientere seg etter. Når musen har utforsket et område, tar den simpelthen med seg den lille haugen. Og hvis musa skulle bli skremt av en ugle eller noe annet utrivelig, er det lettere å komme seg unna.

Dette er første gang man har sett at andre dyr enn vi hårløse aper har brukt bevegelige landemerker. Forskerne har observert den samme adferden hos mus i laboratoriet, der dyrene fikk små plastskiver de kunne bruke til å lage landemerker av.

Det er ikke alle mus som er like oppfinnsomme som skogmusa. Husmusa bruker urin og luktkjertler i munnen for å merke av hvor de har vært. Men selv om skogmusa har de samme kjertlene som husmusa, er det ikke smart å lage luktmarkeringer i friluft. Lukten av mus vil nemlig raskt sende signaler til rovdyr om at det er firfotet nattmat i farvannet.

Smarte salamandere

Det er ikke bare skogmus som er mer avanserte enn man skulle tro. Dyreverdenen er full av eksempler på flinke dyr. Fugler som orienterer seg etter landemerker, eller bruker steiner for å åpne skjell er velkjente. Nyere er det nok at salamandere kan telle.

Når salamandere får valget mellom reagensrør med henholdsvis to og tre fruktfluer i, kaster de seg over røret med tre i. De kan altså skjelne mellom to og tre fluer. Og siden salamandere utviklet seg før pattedyrene, antyder dette at evnen til å telle kan ha oppstått mye tidligere enn man hittil har trodd.

Aper kan plukke ut den største av to mengder mindre enn fire. Spedbarn gjør det samme. Men både salamandere og spedbarn får trøbbel når det er snakk om fire eller flere - enten det er snakk om fruktfluer eller tåteflasker. De går simpelthen i surr.

Begrensede evner

- Det er en grense for hvor mange objekter man kan holde styr på på en gang, sier Alan Leslie, som arbeider med den menneskelige hjernen ved Rutgers-universitetet i New Jersey. Han mener det virker som om den delen av hjernen som fokuserer oppmerksomheten ikke kan takle flere enn fire objekter.

Det at salamandere har en, om enn begrenset, naturlig matematisk evne kan tyde på at sans for tall utviklet seg tidligere enn vi trodde, og kan ha oppstått allerede for 28 millioner år siden.

Likevel advarer Marc Hauser, som studerer primaters matematiske evner, mot å være skråsikker på at salamandere teller på samme måte som oss. Det kan være at salamanderen simpelthen velger rør med flest fruktfluer fordi de lager mest bråk eller ser størst ut.

Så det spørs vel om vi får noen intellektuelle utfordringer fra salamandere med det første.