Underbevisste og hurtige avgjørelser fungerer bedre i gitte situasjoner enn rasjonelle tankeprosesser, viser en studie fra University College London (UCL).

Trikset er å vite når dette kan være nyttig, og når det ikke er det.

Rotert symbol

Deltagerne i studien ble bedt om å identifisere et symbol som ikke passet inn på en skjerm dekket av over 650 identiske symboler - inkludert én enkelt rotert versjon av dette symbolet.

Forsøkspersonene klarte oppgaven bedre når de ikke fikk noe tid til å dvele ved det roterte symbolet, og ble tvunget til å stole på sin underbevissthet.

- Man forventer at mennesker tar mer presise avgjørelser når de får tid til å se ordentlig etter. Isteden klarer de det bedre når de nesten ikke får noen tid til å tenke, sier Li Zhaoping ved Department of Psychology ved UCL.

Evolusjonær fordel

Underbevisste reaksjoner kan være en fordel i mange situasjoner. Mennesker og dyr har utviklet seg slik at vi er i stand til å gjenkjenne og se ting som er uvanlige. Dette har for eksempel gjort oss i stand til å rømme fra rovdyr hurtigere.

Underbevissheten kan dermed være mer nyttig til bestemte ting - for eksempel når du har lite tid og må handle raskt.

Studien imidlertid ikke at du bestandig skal fatte avgjørelser i løpet av fraksjonene av et sekund. Men kroppen er designet til å gjøre noen ting raskt, så det å bruke instinktene noen tilfeller vil gi en fordel.

Nedlegger veto

- Når den bevisste toppnivå-funksjonen i hjernen er aktiv, nedlegger den veto mot den første underbevisste avgjørelsen - selv om den er korrekt. Vi står igjen uten å være oppmerksomme på, og uten å stole på våre instinkter. Det gir en umiddelbar ulempe, sier Zhaoping i en pressemelding.

- Å falle tilbake på våre innebygde, ufrivillige, underbevisste prosesser for enkelte oppgaver, er faktisk mer effektivt enn å bruke kognitive funksjoner på høyere nivå, sier hun.

Forsøkspersonene fikk 0-1,5 sekunder til å tenke seg om fra blikket hadde landet på det snudde symbolet. Forskerne kontrollerte dette ved å spore deltagernes øyebevegelser.

Deretter ba de deltakerne om å si hvorvidt symbolet som ikke passet inn befant seg på høyre eller venstre side av skjermen.

95 prosent

Med bare en brøkdel av et sekund til å studere symbolet, klarte deltagerne oppgaven i 95 prosent av tilfellene. Når de fikk mer enn ett sekund til å tenke seg om, var de bare 70 prosent presise.

Fikk de derimot mer enn fire sekunder på seg, gikk nøyaktigheten opp igjen.

I de tilfellene hvor skjermbildet ble skrudd av med en gang etter at deltagerne hadde streifet det roterte symbolet med blikket, trodde testpersonene ofte at de gjettet på svaret.

De var slett ikke bevisst at blikket hadde festet seg på det riktige symbolet øyeblikket før skjermen ble svart.

Ufrivillige øyebevegelser

- Øyebevegelsene våre er ofte ufrivillige. Det som ser ut som et tilfeldig streif med blikket, er ofte en underbevisst skanneteknikk som gjør oss i stand til å fange opp unike og distinktive trekk i en mengde - som farge og retning, sier Zhaoping.

- Like etter at øynene våre har festet seg på et mål, setter den bevisste delen av hjernen inn for å undersøke hvorvidt kandidaten virkelig er målet eller ikke.

- Dersom målet ikke er adskilt nok i bevissthetens “øyne”, kan vi bli ute av stand til å identifisere målet, sier Zhaoping.

En pære er en pære

Forskerne rapporterer at den instinktive avgjørelsen har større sjanse for å være korrekt i denne testen, fordi underbevisstheten gjenkjenner en rotert versjon av det samme objektet som forskjellig fra originalen.

Den bevisste delen av hjernen ser derimot de to objektene som identiske. For den bevisste delen av hjernen, er en pære en pære, uansett hvilken vei den står.

Med de rasjonelle tankeprosessene blir den opprinnelige, instinktive avgjørelsen omgjort - fordi det roterte symbolet er det samme som alle de andre symbolene, mener forskerne bak studien.

Handle raskt

- Dersom kognitive prosesser på høyere og lavere nivå leder til de samme konklusjonene, er det ikke noe tema.

- Ofte er det imidlertid slik at våre instinkter og funksjoner på høyere nivå står i konflikt, og i dette tilfellet blir instinktene brakt til taushet av vår resonnerende bevisste hjerne.

- Deltagerne ville ha klart testen bedre dersom de hadde vært i stand til å skru av tenkningen på høyere nivå, for eksempel ved å handle raskt, sier Zhaoping.

Referanse:

Li Zhaoping og Nathalie Guyader; Interference with Bottom-Up Feature Detection by Higher-Level Object Recognition; Current Biology, Vol 17, 26-31, 9. january 2007.

Lenker:

University College London: Trusting your instincts leads you to the right answer
BBC: Snap decisions sometimes the best