300 år siden Locke døde

I disse dager er det 300 år siden John Locke døde. Den britiske empiristiske filosofen har betydd mye både for utviklingen av vitenskap og for praktisk og konstitusjonell politikk.

Published

Sammen med Francis Bacon og Thomas Hobbes regnes John Locke (1632-1704) som grunnlegger av den engelske empirisme, som ellers også omfattet navn som David Hume og George Berkeley.

Empirismen, eller erfaringsfilosofien, var dessuten en del av den bevegelsen som kalles opplysningstiden.

Man begynte å stille spørsmålstegn ved tradisjoner og autoriteter, gjorde opprør mot mystisisme, og man ville heller bruke fornuften for å finne de beste løsningene. I prosessen ble det gjort opprør mot kirkens og statens autoritet.

Av andre opplysningsfilosofer må også Montesquieu, Voltaire og Rousseau nevnes.

“Allsidighet preget hans interesser innen naturvitenskap såvel som ellers i livet. Han omtales som “empiristisk filosof, psykolog, pedagog og lege”…, og vi kunne tillegge økonom, jurist, teolog, kjemiker, politiker og statsmann. Innen filosofien opererte han både innen erkjennelsesteori, politisk teori og moralfilosofi”, skriver Gunnar Schrøder Kristiansen i John Locke og vitenskapen.

Naturrett og vitenskapeliggjøring

Tanker om naturrett og universell orden sprang opp, og fremmet ikke bare den vitenskapelige utviklingen fram mot den velstand vi har i dag, men også et mer vitenskapelig grunnlag for å drøfte politiske og sosiale spørsmål.

Locke levde i en omskiftelig politisk periode. Da han var ung opplevde han Oliver Cromwell og parlamentets seier over og henrettelse av kong Karl 1.

Senere ble kongedømmet gjeninnført, før parlamentet fikk stadfestet sin makt gjennom revolusjonen i 1688 og Declaration of Rights i 1689.

Locke publiserte sine to hovedverk etter dette, og så sent i livet som i 1690: Essays Concerning Human Understanding og Two Treatises of Government.

Tabula rasa

Her etablerte Locke prinsipper for en moderne empirisme. Han forsøker å finne menneskelig kunnskaps kilder og natur. Dessuten forsøker han å finne grensene for menneskelig forståelse, og for henholdsvis sikker og sannsynlig viten.

Han gikk mot tanken om at vi var guddommelige vesener fylt av medfødte ideer. Vår bevissthet når vi blir født er som et ubeskrevet blankt ark, tabula rasa, og vi oppnår kunnskap gjennom å erfare gjennom våre sanser og refleksjon over dette.

“Det eneste vi er kapable til å oppnå sikker viten om er vår egen eksistens ved intuisjon, og Guds eksistens og våre moralske plikter i livet ved demonstrasjon, fastslår Locke. Utover dette har vi bare våre sanser å stole på”, skriver Gunnar Schrøder Kristiansen.

Enkle ideer får vi gjennom sanseapparatet, komplekse ideer bygger vi ved å kombinere disse enkle ideene, mye tilsvarende den måten atomer knytter seg til hverandre i mer komplekse strukturer. Opplysning og kunnskap er nødvendig for at mennesket skal kunne realisere seg selv.

Lockes vekt på erfaring i utviklingen av bevisstheten ledet ham til å legge veldig stor vekt på utdanning. Kanskje overvurderte han også utdanning og undervurderte individuelle forskjeller. Men optimistisk er det: “we are born with faculties and powers, capable almost of anything.”

Mennesket som moralsk vesen

Locke skriver likevel i Two Treatises at mennesket i naturtilstanden, i utgangspunktet, er et moralsk vesen.

Dessuten at vi naturlig er fornuftige og tolerante.

Han er dermed i skarp opposisjon til Hobbes og hans syn om alles naturlige og grunnleggende kamp mot alle.

Frihet, likhet og eiendomsrett

Mennesker i naturtilstanden er like, og frie til å arbeide for seg, sitt liv, sin helse, sin frihet og sin egen eiendom. Dette er naturlige og medfødte rettigheter hos Locke.

"Kong Karl 1. ble henrettet i 1649 etter åtte års borgerkrig. Borgerkrigen påvirket John Locke, men den virker mer avgjørende for utviklingen av filosofi og menneskesyn hos den eldre Thomas Hobbes (1588-1679)."
"Kong Karl 1. ble henrettet i 1649 etter åtte års borgerkrig. Borgerkrigen påvirket John Locke, men den virker mer avgjørende for utviklingen av filosofi og menneskesyn hos den eldre Thomas Hobbes (1588-1679)."

Locke hevder at en regjering hviler på folkets godkjennelse, og at opprør er akseptabelt når myndighetene ikke oppfyller sine plikter. Two Treatises er også et forsvar for revolusjonen i 1688.

Statens plikter er borgernes velferd

Statens eksistensberettigelse er dens plikter overfor borgerne. Pliktene er å beskytte liv, frihet og eiendom.

Lockes Two Treatises handler også om naturrett, maktfordeling og folkesuverenitet, og dette er den mest innflytelsesrike delen.

Locke ser på samfunnet ut fra kontraktteori, hvor individene har overdratt makt til staten. Et samfunn må være basert på rimelige avtaler mellom frie individer med gjensidig respekt for hverandres rettigheter. Rettferdighet må stå sentralt.

Staten har derfor i utgangspunktet bare begrenset makt hos Locke, og han ser det som et svært farlig skritt å gi staten ubegrenset makt.

Liberalismens bibel

Staten for Locke er den klassiske liberalistiske stat - den skal ha domstoler, politi og forsvar. Staten skal beskytte oss og vår eiendom.

Staten skal ikke selv bli en voldsutøver ved å forby oss å uttrykke våre meninger, hindre vår bevegelsesfrihet eller ta av vår eiendom utover det som trengs for å skape denne beskyttelsen.

Slik sett blir Locke i stor grad et fremadstormende borgerskaps talsmann, og Two Treatises er da også blitt kalt en liberalismens bibel.

Locke viktig for utviklingen av vårt politiske system

Det er folkets velferd som avgjør om de styrende gjør sin jobb. Og det er hensynet til folkets velferd som har gjort opprettelsen av en stat og en regjering nødvendig.

Lockes tanker fikk stor betydning for grunnloven i USA, og dermed også for Norge.

Mye av hans tanker er motstand mot autoritære prinsipper. Denne motstanden er både på individuelt nivå, og på institusjonelt nivå som overfor stat og kirke. Lockes bønner om toleranse i religiøse spørsmål har fått klassikerstatus.

“…where is the man that has uncontestable evidence of the truth of all that he holds, or of the falsehood of all he condemns; or can say, that he has examined to the bottom all his own or other men’s opinions? The necessity of believing without knowledge, nay, often upon very slight grounds, in this fleeting state of action and blindness we are in, should make us more busy and careful to inform ourselves than to restrain others….There is reason to think, that if men were better instructed themselves, they would be less imposing on others.” (fra Wikiquote)

Lenker:

Wikipedia (engelsk): John Locke

Gunnar Schrøder Kristiansen: John Locke og vitenskapen

The Internet Encyclopedia of Philosophy: John Locke (1632-1704)

Stanford Encyclopedia of Philosophy: John Locke (fyldig presentasjon)

Bøker av John Locke i fulltekst, på engelsk, gratis