Forskning.no var på besøk på Maihaugen og måtte bøye seg gjennom lave dører.

Var folk lavere før?

Reiser du noen hundre år tilbake i tid, ser sengene så korte ut, og dørene er kjempelave. Hvorfor det?

Du har kanskje vært på museum der du har sett korte senger og dukket gjennom lave dører?

Men på innsiden er det høyt under taket og god plass til flere i senga.

Hva er greia? Var folk lavere før?

Vi har vokst

Her er det flere svar.

Aller først: Ja! Folk var lavere før. Ifølge SSB har menn blitt nesten 10 centimeter høyere de siste 100 årene.

Gjennomsnittshøyden har økt fra 171 centimeter til 180,6 centimeter. Dette vet de fordi de har målt unge menn som skal inn i forsvaret helt siden 1910.

De har ikke den samme statistikken for kvinner, men forskerne vet at kvinner også har blitt høyere.

Små laftede bygninger på Maihaugen friluftsmuseum.

En dør som rekker deg til panna

Så folk var lavere før, men det er ikke den eneste grunnen til dørene var lave, og senger var korte.

En av grunnene til at inngangsdørene var så lave i laftede bygninger, er fordi de måtte ha flere laftestokker over døra som gjorde huset stabilt.

Laftede bygninger er bygd på tømmerstokker som blir lagt oppå hverandre, ifølge Mogens With som er bygningsantikvar ved Norsk folkemuseum.

Kanskje dørene var så lave for at det skulle være lettere å forsvare seg mot fiender som kunne komme inn med sverd og øks?

- Tja, det er en interessant teori, men ofte var det plassert innvendige sidevegger tett inntil dørhullet og dørbladet åpnet innover, og det vil da være nesten umulig å få svingt et sverd eller øks og gitt den besøkende et drabelig hugg over nakken, skriver With i en e-post.

Det hadde kanskje heller å gjøre med varme.

– Varmen fra åren eller røykovnen stiger opp i rommet og legger seg som lag under taket. Jo lavere ytterdør, jo mindre varmetap.

En litt kort seng plassert i hjørne av ett stort rom. Kanskje en familie delte denne senga?

Ikke alle fikk seng

Det er viktig å holde varmen. Derfor var det også fint med kortere seng med flere folk oppi.

De måtte krype seg sammen og rett og slett sove i skje.

Bjørn Sverre Hol Haugen er førstekonservator ved Norsk Folkemuseum og har skrevet boka «Søvn: Ei kulturhistorie».

– Det var ingen standardmål på sengene, og folk måtte lage dem selv. Jeg har sett senger som er 1,57 meter lange og noen som faktisk like lange som våre senger i dag på 2 meter.

Hvis vi ser flere århundrer tilbake, kunne sengene som oftest trekkes ut. Det var fordi de skulle ta mindre plass når de ikke var i bruk.

Folk hadde nemlig ikke en typisk stue som vi har i dag, men ett rom som kunne brukes til alt.

Tjenestefolk og ungdommer kunne sove på låven om sommeren. Og budeia som stelte med dyra, sov ofte sammen med dem på fjøset.

Her ser vi et langt bord der folk pleide å sitte å spise. Senga ser du i hjørnet.

Lettere å dele seng sittende

– På 1900-tallet har vi økt i høyden med 10 centimeter. Vår standard for senger kom først på 1970-tallet. Hvis du kjøpte en seng før dette ville den være 185 centimeter, sier Haugen.

Likevel er det også noen andre grunner til at sengene var litt kortere før.

– Det er sammensatte forklaringer på at sengene var kortere før. De sov ofte i sittende sovestilling, og da trenger man ikke så lang seng.

De gamle sengene er ofte veldig brede, og de ser derfor også litt kortere ut enn det de er.

– Man sov aldri alene i en seng. Det var som oftest to stykker som delte seng. Noen ganger hele familier, med ungen som sov ved fotenden eller mellom foreldrene.

En seng som mest sannsynlig var en bryllupsgave.
Powered by Labrador CMS