Soldaten Michel Blödorn lå fastspent en juniettermiddag i 1739. Han skulle henrettes for mord. Han sang en salme så høyt og klart at tonene nådde alle de som var samlet på Kongens Nytorv i København for å se henrettelsen.

Bøddelen bar fram et stort, tungt vognhjul. Han brukte det til å knuse leggene hans. Han knuste også lårbeina, overarmene og underarmene. Men Mikael Blödorn bare sang videre.

Bøddelen stablet ham opp på vognhjulet, som var plassert på en høy stake ved galgen utenfor Østerport.

Timene gikk. På skift kravlet prester opp en lang stige til den forvridde mannen. De ba med ham. Og de holdt opp en salmebok for ham, slik at han med klar stemme kunne synge sammen med menneskemengden. Men han døde ikke, tross de store skadene.

Da det ble kveld, kom det ordre fra kongen: Morderen skulle kveles i stillhet.

Myrdet for å dø

Den tyske soldaten Michel Blödorn hadde begått den verste forbrytelsen man kunne begå på 1700-tallets Danmark. Han hadde myrdet et annet menneske – for å bli henrettet selv.

– Jeg kaller det selvmordsmord. Fenomenet var svært utbredt på den tiden, forteller Tyge Krogh, seniorforsker ved Statens Arkiver i Danmark.

– Personer som ikke ville leve ville ikke ta livet av seg selv. I stedet myrdet de typisk et barn eller en tilfeldig person. Formålet var å bli henrettet.

Krogh har nettopp gitt ut boken «A Lutheran Plague – Murdering to Die in the Eighteenth Century» som handler om disse menneskene.

Frelst av tro på Gud

I 1700-tallets Danmark  var folk mye mer religiøse enn i dag, og ifølge kirken kom man til helvete hvis man begikk selvmord.

Derimot fikk man direkte billett til himmelriket hvis man angret like før henrettelsen. Den oppfatningen stammet fra kirkereformatoren Martin Luther (1483–1546).

– Luther mente man ble frelst ved å erkjenne egen synd, angre seg og tro på Gud.

– Det siste livsøyeblikket var det viktigste tidspunktet for å angre sine synder og tro på Gud, for da kunne man ikke synde lenger. Så hvis en dødsdømt på skafottet angret helhjertet, så mente man at sjelen måtte bli frelst, forteller Krogh.

Luther hadde skylden

Bølgen av selvmordsmord skylte inn over alle de evangelisk-lutherske landene i Nord-Europa. Lutheranerne tok Bibelens Moselov svært bokstavelig – og den krevde dødsstraff for mord.

Når Gud krevde dødsstraff, fulgte de gudfryktige danske myndighetene opp. Det stilte Danmark – og de andre evangelisk-lutherske landene – i en svært spesiell situasjon:

På den ene side skulle mordere henrettes. På den andre siden fikk mordere en god mulighet for å slippe helvetes piner. Det gjorde det attraktivt for selvmordskandidater å bli mordere.

Historiens hardeste straffer

Da selvmordsmordene hadde herjet i flere år, gikk det opp for det danske rettsvesenet at noe var helt galt. Embetsmennene innså at landets straffer ikke fungerte.

– I staten blir man dypt bekymret. Så man innførte de hardeste dødsstraffene man kjenner fra hele Danmark-historien, forteller Krogh.

Skulle piskes og knuses

Soldaten Michel Blödorn mottok en av de skjerpede straffene i 1739. Straffen ble spesielt hard fordi han var soldat.

I militærdomstolen ble straffen for selvmordsmord pisking en gang i uken i ni uker fram til henrettelsen. Deretter skulle soldaten radbrekkes og legges levende på steilen – det store vognhjulet – for å dø av skadene sine.

I den sivile retten skulle selvmordsmorderne klypes med glødende tang fem ganger på veien fra arresten til skafottet. Deretter skulle hånden hugges av, og til slutt hodet. Til sist skulle det døde legemet stilles på ut et stort hjul til hån, skrekk og advarsel.

Sikker vei til frelse

Selv om straffene ble fryktelig harde, hjalp de ikke.

– I befolkningen mente man henrettelse var den sikreste veien til sjelens frelse. Det ble skrevet skillingsviser om hvordan morderne gledet seg til å bli henrettet. De så fram til å komme opp til himmelen og i hvite klær sitte foran Guds trone, forteller Krogh.

Oppfatningen ble at jo større piner man gjennomlevde i forbindelsen med henrettelsen, desto mer sikker var man på en plass i himmelen.

Avskaffet dødsstraffen

En av 1700-tallets mest respekterte jurister, Henrik Stampe, foreslo at man skulle avskaffe dødsstraffen for selvmordsmord.

Det stred imidlertid imot den dødsstraffen de lutherske landene hadde håndhevet i over 200 år. Derfor ble forslaget i første omgang avvist av både teologer, jurister og regjeringen.

– Men antallet selvmordsmord fortsatte å vokse, og ti år senere, i 1767, ble Stampes forslag til lov. Nå ble morderne i stedet pisket en gang i året og satt til hardt og ydmykende straffearbeid. Det løste problemet, forteller Krogh.

– På den måten ble Danmark et foregangsland. Men det var ikke noe man var stolt av. Beslutningen var et voldsomt brudd på den religiøse forståelsen av straffesystemet. Etter hvert fulgte andre land etter – blant annet Preussen, sier Krogh.

Finnes i dag i USA

Man skulle tro at selvmordsmord er noe som hørte til 1700-tallet. Men også i dag blir de uhyggelige mordene begått i land som har dødsstraff.

– Faktisk er fenomenet kjent fra USA i dag. Forskere har funnet flere mordere som begikk drapene kun for å bli henrettet. Det ikke like vanlig som på 1700-tallet. Men det viser at selvmordsmordet er en konsekvens av å ha dødsstraff.

– Det vil alltid være noen som føler seg tiltrukket av å bli henrettet. Og det er viktig å få med i diskusjon av dødsstraff i dag, konstaterer Krogh.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanser:

Bok: Krogh, Tyge: A Lutheran Plague – Murdering to Die in the Eighteenth Century

Artikkel om selvmordsmord i dagens USA: van Wormer, Katherine et al, The Psychology of Suicide-Murder and the Death Penalty, 1999. Journal of Criminal Justice, 27 (4), 361-370