Universiteter har ofte mange mørke kroker. Og i en universitets-kjeller kan ting tydeligvis gjemme seg i årevis.

Den gamle kista gjorde akkurat det.

Helt til språkforskere på Universitetet i Oslo endelig fant den. Da de åpnet kista, fikk de seg et lite sjokk, forteller Janne Bondi Johannessen.

Hadde kista med til Amerika

Oppi kista lå gamle voksruller.

Og hva var så spennende med det? Jo, voksruller ble brukt til å fange lyd på i gamle dager. Litt som vi kan ta opp lyd med mobilen nå.

For akkurat som nå, liker språkforskere å ta opp lyden av folk som snakker. Og dette var reisekista til to språkprofessorer: Didrik Arup Seip og Ernst Westerlund Selmer.

De to hadde nemlig med seg kista til Amerika i 1931. Og der intervjuet de folk med norsk slekt, som bodde i USA.

Seip og Selmer fanget stemmene deres på voksrullene – og la dem kofferten.

Hør lyden fra voksrullen

80 år senere, da Janne Bondi Johannessen og de andre forskerne fant kisten, var mange av rullene ødelagt. Men noen av dem virket.

Og her skal du få høre opptaket fra en av voksrullene. Det er en mann vi hører. Han bor i USA, men kan snakke norsk:

Dette sier han:

Vi sitter i dag i en liten by i Amerika og taler i denna Vitaphone som vi kaller det her i Amerika. Og denna recorden kan kanskje bli hørt av mange både store og små både i Norge og over hele verden. Og jeg ville ønske det at dei som hører detta kunne få veta at norskere er dei storeste folka og dei beste folka i hele verden.

Denne artikkelen er skrevet om for UNG.forskning.no. Originalen kan du lese på forskning.no.