Få norske steder kan se tilbake på en mer innovativ historie enn Sunnmøre. I følge mytene er sunnmøringen en måteholden gjerrigknark.

- Jeg mener at myten langt på vei stemmer, at det er noe i området som har preget utviklingen og folket som bor på Sunnmøre, sier Løseth.

- Fram til 1970 var den typiske sunnmøringen en innovativ, måteholden gründer. I dag har det jevnet seg mer ut, og folk har blitt mer like, uavhengig av hvor de bor. Min erfaring er at når man leter etter disse typiske trekkene, så finner man dem.

Løseth er en av tre redaktører bak boka “Nord-Vestlandet - liva laga?”, et regionalt samarbeid med bidrag fra blant annet Møreforsking og høgskolene i Molde, Volda og Sogn og Fjordane.

Hovedtemaet er hva som binder fylkene i regionen på Nord-Vestlandet sammen og hvordan framtiden vil bli seende ut på Nord-Vestlandet. Hva skal folk leve av? Hvor skal regionen styres fra? Disse spørsmålene blir stadig mer aktuelle, ikke minst siden politikerne i Oslo presser på for en mer regionbasert styring.

Bølgedaler

I boka beskriver Arnljot Løseth en historisk utvikling som har gått i bølgedaler for hele regionen. Sunnmøringen er likevel den som har vært mest innovativ og flinkest til å finne nytt levebrød, uavhengig av råvaretilgang.

Når sunnmæringen ikke kunne skaffe tre til møbelproduksjon, lagde han korgmøbler med importerte strå. Når døren til Amerika ble lukket i 1920-årene, satset han på sølvrev.

Og slik har det fortsatt. Erfaring fra bygging av store, havgående fiskebåter ble overført til supplybåter for oljeindustrien.

Utviklingen på Sunnmøre skiller seg ut på flere måter. Nordmøre og Romsdal fikk etter hvert et klasseskille innen fiskerinæringen, hvor næringen var preget av enkeltstående og rike fiskere og væreiere.

På Sunnmørskysten gikk fiskerne sammen om større båter i partsrederlag. Dette hindret store klasseskiller, og man unngikk også forskjeller i dårlige tider.

- Denne måten å drive bedrift på lever den dag i dag. På Ekornes kan for eksempel møbelarbeiderne kjøpe andeler og ta ut utbytte, sier Løseth.

Ikke sterk arbeiderbevegelse

Også politisk har situasjonen vært annerledes. Mens industribygdene i Sogn og Fjordane hadde en sterk arbeiderbevegelse og venstreside, fikk Sunnmøre aldri noe av dette.

- Det skyldes at man aldri fikk de samme klare forskjellene mellom folk som på Østlandet.

Puritanisme

Men suksessen på Sunnmøre har på langt nær vært gratis. I sitt historiske tilbakeblikk skriver Løseth at det ligger en puritanisme bak den sunnmørske livsstilen, med grunnlag i den strenge protestantismen.

Dette gjelder både i forhold til pengebruk, seksualitet og alkohol. Kristendommen har som kjent alltid stått sterkere på Sunnmøre enn i resten av regionen. Møre og Romsdal var også det sterkeste motstandsfylket ved folkeavstemninger om alkohol på 1920-tallet.

På 1700-tallet hadde sunnmøringene dårligere levevilkår enn hva som var tilfellet lenger nord. Da gjaldt det å holde seg i skinnet. Et barn for mye kunne gjøre situasjonen tyngre enn den allerede var.

- Dagens bedriftsledere på Sunnmøre som vi har intervjuet i forbindelse med boka, tror på mytene og har et positivt forhold til dem. Nord i fylket er den mytiske og hardt arbeidende sunnmøringen et forbilde. Også i Sogn og Fjordane har man sett opp til sunnmøringen, fortsetter Løseth.

Han mener at sunnmøringen har hatt en spesiell evne til å stå på som er unik for regionen, men er usikker på om dette gjelder i dag.

Late romsdalinger

- Da Ulstein verft startet avdeling i Molde, oppdaget den sunnmørske ledelsen for eksempel at romsdalingene hadde en annen arbeidskultur, og ikke den samme stå på-holdningen som de var vant med fra Sunnmøre, sier Løseth

- Sunnmøringene har tidligere krevd eget fylke, blant annet med avstemninger. Vil de godta å bli styrt fra Trøndelag i en storregion?

- Sunnmøringens dialekt understreker hans regionale tilknytning. Han er helt klart vestlending, og det er derfor mer naturlig å se mot Bergen. Idèmessig krasjer han med trønderne, understreker Løseth.