Det er slutt på tiden da samvirkelagene solgte “kaffe” og “sukker” i enkle, hvite pakninger med blå skrift. Det er imidlertid ikke slutt på selve samvirkelagene.

Gjennom kjedene S-marked, Prix, Mega og Obs! kontrollerer Forbrukersamvirket i dag 25 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Nå har også organisasjonen fått sitt eget historiske forskningsprosjekt.

- Kooperasjonens historie er interessant fordi den kaster lys over utviklingen av det moderne forbrukersamfunnet i Norge, sier professor i historie ved Universitetet i Oslo, Even Lange.

Fra fiskere til forbrukere

Lange leder et omfattende forskningsprosjekt om kooperasjonen og endringene i norsk forbrukerkultur, et prosjekt som også inngår i programmet “Forum for samtidshistorie” ved Universitetet i Oslo. I følge Lange er Forbrukersamvirket et godt utgangspunkt for å forstå framveksten av dagens forbrukerkultur.

- Tidligere definerte vi vår egen identitet ut fra rollen vi hadde i produksjonsprosessen - om vi var fiskere, industriarbeidere, kapitaleiere, eller lignende. Nå definerer vi oss i økende grad fra vår rolle som forbrukere, sier han.

- Kooperasjonen har vært en viktig faktor i denne utviklingen. Det var først på siste halvdel av 1800-tallet - da de første forbrukersamvirkene ble etablert - at forbruk i moderne forstand begynte å angå de store befolkningsgruppene. Det betydde samtidig at langt flere mennesker enn tidligere kunne definere seg selv som forbrukere, sier Lange.

- Hva er den største forskjellen mellom Forbrukersamvirket i dag og for 100 år siden?

- Tidligere hadde man en langt sterkere medlemsidentitet. Ettersom bare medlemmer kunne handle i kooperasjonen, ble forbruket en måte å definere sosial tilhørighet på. Slik er det ikke lenger.

Folkebevegelse

Det nasjonale forbrukersamvirket - som i dag har navnet Coop NKL - feirer 100-årsjubileum i 2006. Men de første lokale forbrukerforeningene ble etablert rundt omkring i landet allerede på 1850-tallet. Og i løpet av de siste 150 årene har kooperasjonen vokst seg stadig større.

Før andre verdenskrig hadde Forbrukersamvirket 200 000 medlemmer, på 1970-tallet var tallet steget til 400 000 og i dag har organisasjonen hele 950 000 medlemmer.

- Forbrukersamvirket er rett og slett en av de store norske folkebevegelsene, sier Even Lange.

Han ser imidlertid det ironiske i at én av de få grasrotorganisasjonene som kom styrket ut av 1990-tallet, var en forening av nettopp forbrukere. I tillegg bemerker han at aktivitetsnivået blant medlemmene ikke alltid er like høyt.

- I dag kan man kanskje si at samvirkelagene likner litt på menighetsrådene, sier Lange med et smil.

- Det er bare rundt 1,5 prosent av medlemmene som deltar aktivt i organisasjonen. Men samtidig skal man huske på at disse prosentene utgjør flere tusen mennesker rundt om i landet, som møtes flere ganger i året for å ta aktiv del i styringen av kooperasjonen.

Pesto på samvirkelaget

Det spesielle med Forbrukersamvirket er organisasjonens butikker er eid av forbrukerne selv. I tillegg styres samvirket av foreninger med åpent medlemskap og demokratisk struktur. Hvert medlem har én stemme, og ingen har mer innflytelse enn andre.

I følge Lange har den demokratiske organisasjonsstrukturen vært med på å gi Forbrukersamvirket en spesiell dimensjon. For det første har den styrket samvirkets etiske profil. For det andre har den sikret kooperasjonens distriktspolitiske karakter.

- Det har alltid vært en viktig misjon for kooperasjonen å bringe bysamfunnets forbruksgoder ut til resten av Norge, konstaterer Even Lange.

- For å spissformulere det: Hvordan skal man få tak i pesto på samvirkelaget? Slike spørsmål har vært viktige for kooperasjonen tidligere. Nå er situasjonen mer uviss. Hvilken rolle skal samvirket spille i et overflodssamfunn som allerede har integrert hele befolkningen i likeartede forbruksmønstre?

Myke verdier

Kooperasjonen står også overfor andre utfordringer i fremtiden, ifølge Even Lange.

- Medlemsdeltagelsen har gjort at Forbrukersamvirket alltid har prioritert verdier som matsikkerhet og rettferdig handel, sier han.

- Men en organisasjon som har hatt fellesskap og solidaritet som kjerneverdier står helt klart overfor en utfordring i dagens nyliberale og individualistiske forbrukersamfunn.

Lange får støtte fra informasjonsdirektør i Coop NKL, Bjørn T. Kløvstad, som innrømmer at det er vanskelig å opprettholde fokuseringen på myke verdier i dagens klima.

- Likevel er vi nødt til å holde liv i solidaritetsprinsippet hvis Coop skal overleve, sier Kløvstad.

- Hvis ikke vi utnytter det som er vårt særpreg, vil vi ligne for mye på konkurrentene våre. Det vil bety slutten for Forbrukersamvirket.

Forretning og forening

- Det er viktig for oss å huske at vi ikke bare driver forretning, men også forening. Hvis ikke, har vi ikke noe her å gjøre, fortsetter Kløvstad, som mener at Coop ikke har vært flinke nok til å framheve sin egen historie i kampen om kundene.

- Forbrukersamvirkets egenart bør forklares historisk. Og denne egenarten har vi ikke klart å formidle godt nok de siste årene.

- Er det fortsatt viktig for dere å bringe storbyvarer ut i distriktene?

- I 2003 er ikke det et så stort poeng lenger. I dag får man like fersk salat i Nord-Norge som i Oslo. Det er en av fordelene med dagens kjedestruktur.

- Så man får kjøpt pesto på samvirkelagene?

- Pestoen er like tilgjengelig på Smøla som på Toten. Selv om jeg tviler på at den er særlig populær noen av stedene.