Trommer og byidentitet

Den bergenske buekorpsbevegelsen er i hardt vær for tiden, skal vi tro bergensavisene. Rekrutteringen svikter og studentene har kastet fisk og matrester på korpsene. Men hva er egentlig buekorps, og hvilken rolle har de i dag?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ikke nok med at rekrutteringen svikter; nå angripes buekorpsene fysisk av innflyttede studenter som får eksamenslesningen ødelagt av infernalske trommevirvler.

Det skal sågar ha gått så langt i enkelte tilfeller at studenter har kastet fisk og matrester på korpsene. Det kan være betimelig å spørre: synger de tradisjonsrike buekorpsene på siste verset? Er det snart slutt på denne 150 år gamle erkebergenske tradisjonen?

Vi spør byhistoriker Egil Ertresvaag ved Høgskolen i Bergen. Innflytter som han er, har han likevel ervervet seg solide kunnskaper både om byen og buekorpsene.

- Spådommene om buekorpsenes snarlige død er svakt fundert, sier han. En skal være klar over at buekorpsene er en solid forankret identitetsskapende bevegelse i Bergen, og sterke krefter i byen vil nok sikre at trommingen fortsetter. Korpsene har møtt nedgangstider tidligere også, og de har maktet å reise seg igjen. Når det er sagt så er det klart at ledelsen i korpsene må arbeide hardt for å sikre rekrutteringen, i en tid da ungdommen møter en masse ulike og spennende fritidstilbud.

Typisk imitasjonslek

"Offiserene i Nordnæs Bataillon 1867. (Eldste kjente buekorpsbilde)"

- Hva er egentlig poenget med disse marsjerende gutte- og jentekorpsene ? Med sine faner og geværer har de jo et visst militaristisk preg?

- Historisk sett begynte det i 1850-årene som en typisk imitasjonslek, forklarer Ertresvaag.

- Borgervæpningen i Bergen var i oppløsning, og guttungene i de forskjellige strøkene tok opp i seg tradisjonen med å marsjere og defilere og føre lekekriger mot hverandre. Hvert strøk i byen skulle ha sitt buekorps - med egen uniform, tregeværer og ordenstegn.

Gradvis ble så korpsene en del av det vi kan kalle strøksbevisstheten i byen. Korpset var strøkets stolthet, det fungerte som et samlingspunkt, aktivt støttet av strøkets beboere. Slik fungerer de til dels fremdeles, men det er selvfølgelig vanskelig å opprettholde det tette mønsteret i dagens bysamfunn, der de fleste innbyggerne bor utenfor den gamle bykjernen.

Integrert del av bypatriotismen

Foreløpig har de imidlertid klart å sikre noenlunde bra tilgang på gutter og jenter, og det er jo ikke minst en tributt til den bergenske bypatriotismen, der buekorsene er en integrert del. Det er for øvrig ingenting i den stadig gjentatte påstanden om at buekorpsene er militaristiske. I praksis driver de temmelig vanlig barne- og ungdomsarbeid med vekt på sosiale aktiviteter, idrett og turer.

- Så det er all grunn til å tro at vi fremdeles må tåle trommevirvler og kommandorop fra marsjerende ungdommer i byens gater?

- Absolutt. Buekorpsene er en så rotfestet del av den bergenske byidentitet at de vil leve lenge. Det må både innflyttere og studenter forholde seg til, sier Ertresvaag.

Som innflytter selv gir han følgende gode råd: Det hjelper alltid med litt historisk kunnskap om de fleste ting. En trenger ikke engang like buekorpsenes tromming for å se det historisk unike ved denne bergenske utfoldelsen.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS