Arkeologer mener nye funn kan tyde på at Stonehenge først ble reist i Wales, og ikke England. (Foto: Shutterstock)
Arkeologer mener nye funn kan tyde på at Stonehenge først ble reist i Wales, og ikke England. (Foto: Shutterstock)

Stonehenge kan først ha stått i Wales

Det berømte monumentet Stonehenge kan ha blitt satt opp i Wales hele 500 år før det ble reist i Wiltshire i England, viser nye funn.

Publisert

I samarbeid med NRK

 

Stonehenge

  • Stonehenge er et forhistorisk monument, der de eldste delene er fra rundt 3000 f.kr.
  • Det ligger i Amesbury, rundt 13 km nordvest for Salisbury i Wiltshire i Sør-England.
  • Navnet kommer fra det gammelengelske ordet Stanhengist som betyr «de hengende stenene».
  • Stonehenge består av store steiner reist i to sirkler. Den ytre sirkelen er 30 meter i diameter og består av omtrent 5 meter høye steiner. På disse hviler en rad lange, horisontale steiner. Den indre sirkelen består av fem par høye steiner.
  • Det er flere teorier om bruken. Anlegget kan ha hatt en religiøs funksjon. En annen teori sier at det har vært brukt til astronomiske observasjoner. Stonehenge settes også i forbindelse med legenden om Kong Arthur.

Kilder: WikipediaStore norske leksikon

– Stonehenge var et walisisk monument fra starten av, sier professor ved University College London, Mike Parker Pearson til The Guardian som først omtalte saken.

Fant flere hulrom

Stonehenge er en forhistorisk steinformasjon sør i England. Enorme steinblokker er reist i en sirkel, og de er forbundet med mange ubesvarte spørsmål og mytiske fortellinger.

Arkeologer har lenge sagt at steinene i den indre sirkelen av Stonehenge, såkalte bluestones, kom fra Preseli Hills i Pembrokeshire i Wales, cirka 250 kilometer unna der hvor monumentet står i dag.

Nå har arkeologer oppdaget flere hulrom på nordsida av den samme fjellrekka. Disse matcher både størrelsen og formen på noen av steinene fra Stonehenge, men er hogd ut flere århundre før monumentet skal ha blitt satt opp i Wiltshire.

– Først brukt som lokalt monument

Hulrommene som ble funnet i fjellet antas å være fra mellom 3400 og 3200 år før Kristus, mens Stonehenge ikke ble reist før 2900 år f.Kr.

Arkeologene mener derfor det er grunn til å tro at monumentet først ble satt opp i nærheten av bergknausene i Wales.

– Det kan ha tatt nesten 500 år å få dem fraktet til Wiltshire, men det er mer sannsynlig å tro at steinene først ble brukt som et lokalt monument, som deretter ble demontert og fraktet til Wiltshire, sier Mike Parker Pearson.

Pearson ledet forskningsprosjektet som var et samarbeid mellom flere spesialister fra University College London og forskere fra universiteter i Manchester, Bournemouth og Southampton. Funnene deres er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Antiquity.

– Hvis vi kan finne ut hvor det opprinnelige monumentet ble reist i Wales, kan vi endelig løse mysteriet om hvorfor Stonehenge ble bygget og hvorfor noen av steinene ble fraktet så langt, sier professoren.

Arkeologene planlegger nå nærmere undersøkelser, som de håper å få gjennomført i løpet av 2016.