Studien tok sikte på å undersøke sammenhengen mellom sykehusets størrelse og langtidsoverlevelse blant pasienter med intrakranielle aneurismer, det vil si utposninger på blodårer i hjernen. Dersom disse brister, kalles det ruptert.
Studien foregikk mellom 2002 og 2010.
15 sykehus fra Skandinavia var med. Fire av disse var fra Norge: Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Haukeland og Oslo universitetssykehus.
7532 pasienter inngikk i studien, derav 5776 pasienter med rupterte intrakraniale aneurismer og 1756 pasienter med ikke-rupterte intrakraniale aneurismer.
De største sykehusene gjennomfører flest operasjoner. Mange forventer at det er her vi finner de beste behandlingsresultatene.
– Dette er ikke nødvendigvis tilfelle, sier Haakon Lindekleiv, lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge og forsker ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet.
En ny studie viser store forskjeller mellom sykehus i Skandinavia når det gjelder overlevelse etter kirurgi på blodårene i hjernen, men det var ingen signifikante forskjeller på overlevelse mellom de sykehusene som behandlet flest pasienter, og de mindre sykehusene som behandlet færre pasienter.
Funnet er publisert i tidsskriftet Journal of Neurosurgery.
Man velger ikke McDonald´s fordi de selger flest hamburgere!
– Når du skal velge restaurant for å spise et bedre måltid, velger du ikke McDonald´s bare fordi de lager flest hamburgere. Men i helsevesenet har det blitt en utbredt misforståelse at de som produserer flest operasjoner også produserer best kvalitet på operasjonene, sier Lindekleiv.
– Dette er ikke tilfellet. Det er ikke nødvendigvis sykehusene med størst behandlingsvolum som gir de beste resultatene, sier han.
Studien er en registerstudie av 7500 pasienter som ble operert for utposninger på blodårer i hjernen (intrakraniale aneurismer) mellom 2002 og 2010 ved skandinaviske nevrokirurgiske sykehus. Utposninger på hjernens blodårer forekommer hos cirka tre prosent av befolkningen.
Utposningene kan sprekke og gir da opphav til svært alvorlige hjernehinneblødninger som kalles subaraknoidalblødninger. Til forskjell fra andre hjerneslag rammer disse hjernehinneblødningene i hovedsak unge og middelaldrende.
Studien skiller seg fra tidligere studier ved at den undersøkte hvor mange av pasientene som var i live ett år etter operasjonen, mens tidligere studier har sett på hvor mange som overlevde sykehusoppholdet. Slike operasjoner er en svært avansert kirurgi.
– Vi mener konklusjonene fra undersøkelsen kan overføres også til andre typer kirurgi. Det viktige for pasienten er ikke hvor mange inngrep et sykehus gjør, men hvilken behandlingskvalitet sykehuset leverer, sier Lindekleiv.
Behandlingsresultater må publiseres
Haakon Lindekleiv. (Foto: UNN)
Alle pasienter i Norge kan fritt velge hvilket sykehus de vil behandles på. Men det finnes i dag i liten grad kvalitetsmålinger som gjør at pasienter kan ta en beslutning om hvor de vil opereres hvis de har en bestemt sykdom.
Vi kan enkelt finne ut hvilket sykehus som gjør flest operasjoner, hvor det er kortest ventetid og færrest korridorpasienter.
– Dette er verdifullt, men vi tror det er nødvendig at alle sykehus registrerer behandlingsresultater for forskjellige operasjoner og gjør disse tilgjengelig for allmennheten. Dette er i dag på vei til å skje gjennom Helsenorge.no, forteller Lindekleiv.
– På denne måten kan pasientene gis mulighet til å ta et informert valg om hvor de vil opereres. I tillegg vil dette være en sterk motivasjon for sykehusene til å fortsette arbeidet med å forbedre behandlingskvaliteten, sier han.
Referanse:
Annonse
Lindekleiv mfl: «Hospital volume and 1-year mortality after treatment of intracranial aneurysms: a study based on patient registries in Scandinavia», Journal of Neurosurgery, juli 2015. Sammendrag
