- 10 000-kronersspørsmålet er derfor om overgangen til dyrere legemidler kan forsvares med at de er mer effektive, sier professor Jan Abel Olsen ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.

Om han ikke kan svare, så er han i det minste glad for at det er politisk vedtatt at nye søknader om å få legemidler inn på listen over refusjonsberettigede legemidler, den såkalte blåresept-ordningen, fra og med 1. januar i år skal inneholde en legemiddeløkonomisk analyse - en sammenligning av effekter og kostnader.

Åpne retningslinjer

- Problemet er at retningslinjene for hva analysen skal inneholde, er relativ åpne, uten mange metodebegrensninger, påpeker Olsen. Dette belyste han på den nasjonale helseøkonomikonferansen i Hurdal 13. og 14. mai 2002

Hensikten med en legemiddeløkonomisk analyse er i denne sammenheng primært å avdekke forholdet mellom endringer i kostnader og endringer i helseeffekter ved behandling med det legemiddelet som det søkes refusjon for, sammenlignet med eksisterende behandlingstiltak.

- Men hvor mange søknader inneholder en analyse som viser at legemiddelet ikke er samfunnsøkonomisk gunstig? Selvsagt vil søkerne være fristet til å overdrive effekten og underdrive kostnadene, konstaterer Olsen.

Han mener det i en legemiddeløkonomisk analyse må skilles klart mellom den økonomiske evalueringen og den medisinske fordi en økonomisk evaluering gir flere muligheter til å analysere seg frem til en gunstig konklusjon.

Ikke nok å beskrive bivirkninger

- Det heter i retningslinjene at det skal redegjøres for legemiddelets dokumenterte hovedeffekter og at bivirkningsprofilen for legemiddelet som analyseres, skal beskrives. Men det er ikke nok bare å beskrive bivirkningene. De må kunne måles og gjøres sammenlignbare med hovedeffektene. For det kan være at de negative bivirkningene for de mange er større enn de positive hovedeffektene for de få. Og det kan hende at nye legemidler som bare gir marginal bedring i hovedeffekten, likevel har en betydelig effekt i form av færre bivirkninger, understreker Olsen.

Mulighet for manipulering

Fordi retningslinjene som gjelder for søknader som det søkes refusjon for er så åpne at manipuleringsmulighetene er betydelige, mener Olsen det er behov for en standardisering - en mal for en snever kostnad-effekt analyse som alle søknader skal inneholde.

- Dette er et område fullt av interessemotsetninger. Legemiddelindustrien ønsker en høy pris og mange brukere. Rikstrygdeverket ønsker lav pris og strenge indikasjonskriterier, konstaterer Olsen.